Mange lurer på hva et obligasjonslån er, og hvordan det skiller seg fra et ordinært bedriftslån. Obligasjoner kan by på visse fordeler, men også ulemper. Så, hva slags lån bør du egentlig velge?
Her ser vi nærmere på hva obligasjonslån er, og deler noen tips.
Obligasjonslån – enkelt forklart
Obligasjonslån – også bare kalt obligasjoner – er lån som er mulige å fritt omsette på markedet, og er en form for rentebærende verdipapirer. Låneformen er særlig vanlig i statlig og kommunal sektor, så vel som blant private virksomheter og banker.
Parten som utsteder obligasjonen er den som låner pengene, mens parten som kjøper obligasjonen kan betraktes som långiver. Utstedelsen skjer normalt sett via verdipapirforetak som tjener en viss provisjon.
Den låntakende parten – for eksempel en virksomhet – utsteder kort fortalt obligasjoner, før disse selges på obligasjonsmarkedet. Det beløpet penger obligasjonen selges for, er det beløpet som lånes. Låntaker forplikter seg til å betale dette beløpet tilbake sammen med renter. Ja, litt på samme måte som ved et tradisjonelt banklån!
Renter på obligasjonslån
Renten på obligasjonslån avgjøres av prisen utstederen mottar for obligasjonen. Se for deg at du som låntaker utsteder en obligasjon der du forplikter deg til å tilbakebetale 100 kroner per obligasjon etter 12 måneder.
Hvis du skulle selge obligasjonen for 90,9 kroner, vil det bety at renten er på 10 %. Dette fordi 100 kroner utgjør 10 % mer enn 90,9 kroner. Skulle du derimot klare å oppnå høyere pris på markedet, vil også renten bli lavere.
Ulike former for obligasjonslån
Det finnes flere ulike former for obligasjonslån. Hvilken variant man velger, vil blant annet ha betydning for hvordan renter betales underveis. Blant obligasjonslånetypene som finnes kan vi nevne både konvertible obligasjoner og obligasjoner med renteregulering.
Dette er de to hovedformene for obligasjonslån:Kupongutbetalinger: Obligasjoner der det betales en fast (eller noen ganger flytende) årlig rente til ihendehaveren (den som har obligasjonen i hende). Lånet er en form for annuitetslån.
Nullkupongobligasjoner: Obligasjonen vil ikke betale ut renter. Lånebeløpet blir istedenfor utbetalt i sin helhet ved gitt utløpsdato.
Stats- og selskapsobligasjoner
Videre skiller man gjerne mellom såkalte selskaps- og statsobligasjoner. Dersom obligasjonslånet er utstedt av en stat, snakker man gjerne om statsobligasjoner. Er den på tilsvarende vis utstedt av et selskap, snakker vi om kreditt- eller selskapsobligasjoner.
Ved en selskapsobligasjon vil selskapet være garantist for den aktuelle obligasjonen. Sikkerheten vil påvirkes av selskapets likviditet og økonomiske stilling.
På finansmarkedet vil typisk sett risiko bidra til den største mulige avkastningen. Av den grunn vil også kreditt- eller selskapsobligasjoner generelt sett by på den største avkastningen. Dette fordi selskaper har større sannsynlighet for å gå konkurs enn en stat. Det kan da kreves høyere rente på obligasjonen.
Hva er obligasjonslån godt for?
Den viktigste årsaken til at enkelte selskaper velger obligasjonslån fremfor vanlige banklån, er at det er forholdsvis raskt og effektivt. Man kan ta opp lån fra en rekke kreditorer på en gang, og dermed få tilgang på penger på en effektiv måte.
Skulle man ha søkt om et tilsvarende beløp i banklån, ville dette normalt sett tatt lengre tid, og det kan være vanskeligere å få lånet. Långiver – altså kjøper av obligasjonene – har ofte lav terskel for å låne ut ettersom de ikke bindes til å ha obligasjonene gjennom låneperioden i sin helhet.
Obligasjonslån for privatpersoner
For privatpersoner er det generelt ganske upraktisk og dyrt å gå til innkjøp av obligasjoner. Om du har interesse for obligasjonslån, kan det istedenfor være lurt å vurdere et obligasjonsfond.
Med et obligasjonsfond vil man kunne kjøpe seg inn i fond som investerer i nettopp denne type verdipapirer.
Obligasjonslån eller banklån?
I mange tilfeller er det drevne virksomheter innen finans eller eiendom som velger å utstede selskapsobligasjoner, altså å ta opp obligasjonslån. Sammenlignet med ordinære banklån, kan det være litt vrient å sette seg inn i hvordan obligasjonsmarkedet faktisk fungerer.
For bedrifter flest, vil det nok være mer naturlig å søke om et vanlig banklån dersom det er behov for finansielle midler. Det kan for eksempel være snakk om et næringslån eller andre bedriftslån som brukes til innkjøp av produksjonsutstyr eller kjøretøy.
Noen vil nok oppleve at prosessen er litt mindre effektiv når det søkes om banklån, og at man lettere får avslag. Men det kan til gjengjeld også være mer oversiktlig og betydelig enklere.
Slik finner du det beste lånet for deg
Dersom obligasjonslån ikke er noe for deg, vurderer du kanskje å ta opp et ordinært banklån istedenfor. I så fall er det viktig å tenke over at heller ikke banklån er noe du bør søke om helt ukritisk.
Når du tar opp et lån, tar du samtidig på deg forpliktelser. Nedenfor gir vi deg en oversikt over hva du bør tenke over.
Renter
På samme måte som et obligasjonslån, har også vanlige banklån renter. Renten kan betraktes som kostnaden du betaler for å låne pengene, og kan variere stort fra lån til lån. Men jo lavere renten er, jo bedre (billigere) er det for deg som låntaker.
Vi anbefaler deg å alltid se på den effektive renten, siden denne vil by på et helhetlig bilde av lånekostnadene. Effektiv rente inkluderer nominell rente, samt kostnader som etablerings- og termingebyrer.
Nedbetalingstid
Obligasjonslån betales som regel tilbake etter minst ett år. Med banklån kan du regne med at nedbetalingstid varierer med både lånetype og beløp. Som regel kan du justere nedbetalingstiden selv, etter hva du evner å betale per måned.
Generelt sett vil det lønne seg med kort nedbetalingstid. Jo raskere pengene du låner blir tilbakebetalt, jo mindre vil de totale rentekostnadene bli. Men du kan også oppleve at de månedlige avdragene blir større med kort nedbetalingstid. Finn en balanse som passer deg og din økonomi.
Sammenlign lån fra flere banker
Hvis du planlegger å søke om et lån, er det viktig å huske på at ulike långivere kan operere med vidt forskjellige lånebetingelser. For å oppnå lavest mulig rente på lånet ditt, lønner det seg derfor å sammenligne ulike lånetilbud.
Lånemegleren.no hjelper deg, og lar deg effektivt innhente flere tilbud med én samlet søknad.