Vil ha lavere boligpriser og gjeld

boliglan1

Tidlig i mars i år mottok Finanstilsynet et brev fra finansminister Siv Jensen hvor det ble spurt om det kunne være et poeng å komme med tiltak som kunne dempe veksten i boligprisene og husholdningenes gjeld. Finansministeren etterspurte også forslag til endringer i regelverket.

Det har lenge vært en sterk økning i prisen på boliger i Norge og følgelig også en økning i gjelden til husholdningene. Frykten til finansministeren er at dette skal føre til en ustabilitet i økonomien som både vil kunne utløse og forsterke et tilbakeslag for landets økonomi.

Flere forslag på banen

Finanstilsynet lot ikke svaret vente lenge på seg og i går kom de på banen med flere forslag som er ment å roe ned boligmarkedet og gjeldsnivået til husholdningene. I all hovedsak kan man si at tilsynet har kommet med et forslag til en forskrift som tar utgangspunkt i de allerede foreliggende retningslinjene for boliglån som de har.

I forskriften som foreslås er de foreliggende normene utformet som krav, og blant de viktigste forslagene er det at bankene skal få en innsnevring i muligheten til å utøve skjønn. Dette og andre forslag er ment å stramme inn utlånspraksisen til bankene og gjøre det vanskeligere å ta opp store boliglån.

Endringer i stresstesten

Når man søker om lån i et bank vil betjeningsevnen til kundene utsettes for en såkalt stresstest. Det betyr at banken sjekker evnen til kundene har til å håndtere en eventuell renteøkning, og denne skal økes fra 5% til 6%. En slik renteøkning skal også foretas for kunder som har fastrentelån. Man får dermed en økt sikkerhetsmargin for en eventuell renteøkning, samt at det er et krav om at låntakeren skal bestå testen uten avvik fra regelen.

Maks 85% av boligens verdi

For nedbetalingslån beholder man en belåningsgrad på maksimalt 85% av verdien til boligen. En høyere belåning kan godkjennes om man som kunde kan stille tilleggsikkerhet som er betryggende, og da i form av pant i annen eiendom. En høyere belåningsgrad etter en særskilt forsvarlighetsvurdering åpnes det ikke for.

I utkastet til forskriften er ikke personlig sikkerhet i form av kausjon eller garanti tatt med slik retningslinjene i dag tilsier.
Når det gjelder rammelån foreslås det at belåningsgraden der senkes fra 70% til 65%, og her er muligheten for særskilt forsvarlighetsvurdering ikke tilstede.

Minst 2,5% årlig avdragsbetaling

Finanstilsynet foreslår også at man innfører et krav om at man skal ha en årlig avdragsbetaling på minimum 2,5% for nedbetalingslån som har en belåningsgrad som er høyere enn 65%. Dette kravet er likt avdragskravet for serielån med en løpetid på 40 år. Det foreligger også i dag en norm om avdragsbetaling på lån hvor belåningsgraden er over 70%, uten at det er fastsatt noen størrelse på dette. For at man skal få konsistens i reglene er kravet til avdragsbetaling på 2,5% altså begrenset til de tilfellene hvor belåningsgraden er høyere enn den maksimale belåningsgraden for rammelån – altså 65%.