Etter nedstengningen av den norske økonomien i mars, tyder flere prognoser på at oppgangen vil skje raskere enn forventet. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte tall som indikerte dette i forrige uke, som støttes av analyser fra landets største banker. De mener økonomien viser oppmuntrende tegn, men ser også områder som ikke vil komme tilbake til normalen.
Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, er blant ekspertene som mener oppgangen vil skje raskere enn tidligere forventet. Samtidig forventer han lave renter – lenge.
- Rentene kommer til å forbli lave lenge, noe som skyldes at det tar tid før den norske økonomien og arbeidsledigheten er tilbake på et nivå vi kan kalle normalen, sier Olsen.
Brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge falt med 4,7 % fra mars til april, noe som utgjorde et fall på 11,3 % i april sammenlignet med februar. Til tross for denne bedringen i økonomien, mener ekspertene at en lavere internasjonal etterspørsel i kombinasjon med lav oljepris kommer til å påvirke utviklingen i flere år fremover.
Økonomene er enige om at den norske økonomien er i dyp krise, men at utsiktene har bedre seg noe de siste ukene. Dette støttes av tall publisert fra SSB, som oppjusterer vektsutsiktene for 2020 med 1,4 % siden sist beregning i april. Det betyr en reduksjon i BNP for 2020 på 3,9 %. Ved sist beregning gjort i april, forventet SSB et fall i BNP på 5,5 % i 2020.
Tallene indikerer dermed at oppgangen kommer tidligere enn forventet, men situasjonen er fremdeles svært alvorlig. Det er en forutsetning at koronasmitten holdes nede i Norge, som likevel får nok av økonomisk motgang gjennom lavere internasjonal etterspørsel og en lav oljepris.
Olsens beregninger viser at den norske økonomien går bedre enn hva man kunne forutse for kun få uker tilbake.
- Det skyldes at den norske økonomien holder på å åpnes opp, noe som har skjedd mye raskere enn de fleste ekspertene hadde forutsett. Samtidig er arbeidsledigheten på vei ned, men den er likevel svært mye høyere enn det landet er vant med, sier Olsen.
Tall fra Nordea viser at kortbruken til nordmenn er i ferd med å komme tilbake til det nivået det var på før koronakrisen rammet økonomien. Men det er likevel nok av utfordringer.
- Den største utfordringen er at vi ikke vet hvordan koronasmitten utvikler seg videre, og hvilken type tiltak mot smitten som blir gjeldende fremover. Det skaper svært høy usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, avslutter Olsen.
Han får støtte av sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB. Hun viser til at det er flere oppmuntrende tegn i den norske økonomien, og er enig med Olsen i at økonomien får en raskere oppgang enn hva som tidligere ble antatt.
- Vi trodde fastlandsøkonomien kom til å falle med 6 % i 2020, og at den skulle vokse med 5 % til neste år. Det vi nå ser er at vareforbruket har holdt seg på et overraskende høyt nivå, samtidig som boligprisene fikk en betydelig oppgang i mai etter to tøffe måneder md nedgang, sier Haugland.
Hun tror Norges Bank kommer til å igangsette en forsiktig prosess med å heve styringsrenten fra 2023. Samtidig viser hun til myndighetenes tiltak, som har vært med på å dempe den største belastningen for den norske økonomien.
- En av tre jobber innen offentlig sektor, disse har ikke opplevd usikkerhet rundt arbeid og inntekt gjennom krisen. Det hjelper Norge sammenlignet med mange andre land. Oljeprisen har også gått opp igjen, noe som har fått oljeselskapene til å varsle at de ikke regner med å kutte så mye i årets investeringer som tidligere antatt, sier Haugland.
Oljebransjens investeringer henger også tett sammen med skattepakken til næringen som nettopp har blitt vedtatt. En vesentlig del av pakken skjer gjennom midlertidige skatteutsettelser. Totalt får bransjen gjennom forskjellige tiltak skattelettelser tilsvarende 8 milliarder kroner. I pakken har de såkalte friinntektene blitt satt til 24 %, dette er et spesielt skattefradrag på investeringer som gir store fordeler til oljeselskapene.
De lave rentene i kjølvannet av sentralbankens innføring av nullrente, forventes å gjelde i flere år fremover. Ekspertene tror det blir en forsiktig renteoppgang fra 2022. Tallene fra SSB indikerer en styringsrente på 0,75 % i 2023. Ved årets inngang var styringsrenten på 1,5 %, men ble kuttet til null gjennom tre forskjellige runder.
Nullrente er et virkemiddel i tider med svært dårlig økonomi. Det er derimot lite sannsynlig at det blir innført negativ rente i Norge, da mange eksperter mener videre rentekutt vil ha lite å si. At koronasmitten holdes nede har antakelig langt mer å si for den norske økonomien enn å innføre nullrente, siden oppblomstring i smitten og nye restriksjoner kan sende lavkonjunkturen landet opplever enda dypere og gjøre den mer langvarig.
Boligprisene ser ut til kun å få et moderat fall i 2020. Det skyldes lavere vekst i reallønnen, en lavere befolkningsvekst og mye usikkerhet rundt den økonomiske situasjonen. Ekspertene forventer derimot en liten oppgang i boligprisene i 2021, mens 2022 og 2023 antakelig vil gi en samlet vekst på rundt 3 %. Det forutsetter at aktiviteten i den norske økonomien har blitt stabilisert, og at rentene fremdeles er på et lavt nivå.
Kronekursen forventes å være svak en god stund fremover, på tross av at Norges Bank for første gang siden 1990-tallet har styret kursen ved å kjøpe kroner. Tall fra SSB indikerer at dette har fungert, og at kronekursen har styrket seg noe. SSB tror derimot at kursen vil ligge på dagens nivå i årene fremover.
