Er du i 30- eller 40-årene, og har ennå ikke kommet i gang med pensjonssparingen? Du er ikke alene! Vi har satt sammen våre beste tips til hvordan du går frem for å få mest mulig ut av pengene dine når du blir pensjonist.
Det første du må gjøre er å undersøke hvordan pensjonen din ligger an. Det gjør du ved å logge inn på nettstedet norskpensjon.no, som har registrert alle landets pensjonsavtaler. Du logger inn med BankID og får se alle pensjonsavtalene dine, sammen med prognoser for hvor mye du kommer til å få utbetalt. Tallene er basert på dagens avtaler og din nåværende jobbsituasjon.
Omtrent 50%
De fleste av oss kan regne med å få omtrent 50 % av lønnen i form av pensjon fra folketrygden og jobbpensjon. For mange kan dette bli for lite, noe som betyr at privat sparing er viktig. Har du imidlertid hatt gode pensjonsavtaler gjennom hele yrkeslivet ditt, kan du regne med over 50 %. Har du derimot hatt dårlige pensjonsavtaler, vil du sannsynligvis komme under 50 %. Høytlønnende må også regne med en lavere andel, siden opptjeningen i folketrygden stopper på 7,1 G – tilsvarende 660 000 kroner.
Når du har passert 30 år og fylt opp BSU-kvoten din, bør du begynne å tenke på pensjon. Jo tidligere du starter sparingen, desto enklere blir det å komme i mål. Samtidig bør du ikke begynne for tidlig, dersom det fører til at du binder opp pengene frem til pensjonsalder gjennom såkalt individuell pensjonssparing. I yngre alder kan alt av sparepenger være nødvendig som egenkapital ved boligkjøp, dessuten blir nedbetaling av gjeld sjeldent feil. En 30 åring bør prioritere slik:
- Betal ned kredittkortgjeld og forbrukslån med høy rente.
- Fyll opp BSU-kvoten.
- Kjøp bolig dersom du har minst tre års horisont på botiden – og ikke minst økonomi til det.
- Betal ned boliglånet til minst 75 % lånegrad.
- Start langsiktig sparing i aksjefond og forsett å betale ned på boliglånet.
Innskuddspensjon
De fleste som arbeider i det private næringslivet, har innskuddspensjon gjennom jobben hvor man selv velger aksjeandelen. Det anbefales å ha en balansert spareprofil, med 50 % aksjer og 50 % innskudd i jobbpensjonen. En 30-åring bør ha mellom 80 % til 100 % i aksjer, noe som gir høyeste forventede langsiktig avkastning og dermed en høyere pensjon. En 40-åring bør ha 80 % aksjer, det er tross alt flere tiår igjen til pensjonsalder.
Mange leverandører av pensjonsløsninger trapper automatisk ned aksjeprosenten når kunden kommer i midten av 40-årene. Dette er en nedtrapping du kan velge bort, dersom du er komfortable med noe høyere aksjerisiko. Det er også viktig å undersøke hva leverandøren tar betalt for å administrere pensjonskapitalbevisene, og flytt til en som ikke ilegger administrasjonsgebyr. Dersom du ikke vil bytte selskap, bør du i hvert fall samle opp og slå sammen alle dersom du har flere fra forskjellige tidligere arbeidsgivere.
Når du er kvitt dyre lån og har fylt opp BSU-kvoten, kan du starte med langsiktig sparing. Dette trenger ikke være til pensjon, men for eksempel andre større kjøp som bil eller hytte. Fordelen med å starte sparingen tidlig, er at selv små sparebeløp som for eksempel 500 kroner i måneden gir gode resultater i fremtiden, siden du får rentes-rente-effekten.
Velg aksjefond
Ved sparing til pensjon bør du velge aksjefond, siden dette gir høyest forventet avkastning på lang sikt. Du skal spare i 30 til 40 år, noe som betyr at du kan tåle at verdiene svinger litt på din ferd mot å bli pensjonist. Det enkleste er å velge et rimelig globalt indeksfond, eller du kan prøve å finne et aktivt (og dermed dyrere) aksjefond som har slått børsen.
Sparer du i to, tre år til for eksempel bil eller hytte, bør du velge et kombinasjonsfond eller en spareprofil med en blanding aksjer og renter. Sparer du i over fem år bør du velge aksjefond.
Før du plukker ut fond, må du velge mellom en investeringskonto (fondskonto) eller en aksjesparekonto. Investeringskonto gir deg høyeste fleksibilitet ved plasseringene, siden den kan inneholde både rentefond og kombinasjonsfond. Skal du kun spare i aksjer og aksjefond, er det like greit med en aksjesparekonto.
Individuell pensjonssparing
Individuell pensjonssparing (IPS) er et tredje sparealternativ. Her binder du sparepengene dine frem til pensjonsalder, mot å få skattefordeler. Skal du spare til pensjon bør du vurdere å spare en andel av pengene dine i IPS, spesielt dersom du betaler formuesskatt. Da lønner det seg å godta bindingstiden.
De fleste i 40-årene har familie, bolig, bil og kanskje en hytte – det betyr faste høye utgifter. Men mange har også høy inntekt, slik at det fremdeles er rom for langsiktig sparing. Den bør skje i form av å nedbetale boliglånet, samt spare i månedlig fond eller aksjer. Det finnes ingen fasitsvar på hva som lønner seg mest av nedbetaling av boliglån eller sparing i fond. Nedbetaling av lån er en av de mest lønnsomme og sikre sparemetodene som finnes. Det beste er imidlertid å både nedbetale og spare i aksjefond, så fremt den langsiktige avkastningen i aksjefondet eller aksjene overstiger lånerenten.
For å lykkes med sparingen bør du opprette en månedlig spareavtale i fond, med trekk etter lønningsdag. Det fører til at sparingen din blir automatisert. Ifølge Verdipapirfondenes forening, er en gjennomsnittlig spareavtale i fond på i underkant av 1 000 kroner. Er du i 40-årene og har en grei inntekt, bør du trolig klare å spare mer.
