Forbrukerøkonom Silje Sandmæl, kjent fra TV 3-serien «Luksusfellen», røper sine beste tips til hvordan du kvitter deg med gjeld raskest mulig.
- Det er både ulemper og fordeler ved å betale ned gjeld raskt, sier Sandmæl, og legger til at aller raskeste metode selvfølgelig er å unngå store lån i utgangspunktet.
Mye av gjelden i Norge er knyttet til boliglån, og skyldes at det i motsetning til mange andre land er rimeligere å kjøpe bolig enn å leie bolig i Norge. Dermed er det mange som ønsker å låne penger for å komme seg inn på boligmarkedet. Gjennom sin deltakelse i «Luksusfellen» har hun sett mange forskjellige privatøkonomier, og kan fortelle at utfordringene hos mange begynner når de har lånt så mye at renteoppgang eller bortfall av inntekt gjør det vanskelig å gå rundt.
Hun anbefaler derfor å få ned gjelden, slik at man har økonomisk trygghet dersom det skulle skje uforutsette endringer. Ved boliglån mener hun det er viktig å tenke på belåningsgraden. Det er en beskrivelse av hvor mye en bolig er verdt i forhold til markedsverdien, samt hvor mye lån man har i forhold til denne verdien. Er eksempelvis boligen din verdt 3 millioner og du har et boliglån på 2 millioner, så gir deg deg en belåningsgrad på 67 % – siden 2 millioner tilsvarer 67 % av markedsverdien på 3 millioner.
Ved å ha en belåningsgrad på under 60 %, er det mulig for bankene å gi avdragsfrihet på boliglånet. Det er en ekstra sikkerhet i tilfelle omveltninger i privatøkonomien, og fremgår av boliglånsforskriften. Samme forskrift har også en regel som kalles gjeldsgrad, som er et forhold mellom bruttoinntekten og den samlede gjelden. I forskriften heter det at bankene ikke har lov til å innvilge lån dersom gjeldsgraden overstiger fem ganger den samlede inntekten. I gjeldsgraden inngår alle former for lån, slik som billån, forbrukslån, boliglån osv.
Sandmæl forteller at nordmenn er i verdenstoppen innen å ha mye gjeld, og at mange bør jobbe for å redusere gjelden sin.
- Jo mindre gjeld du har, desto mer økonomisk uavhengig blir du, noe som dermed gir økt handlefrihet. I Norge er det boliglånet som for de fleste utgjør den største gjeldsposten, alle som har en belåningsgrad på under 60 % kan normalt får avdragsfrihet av banken sin. Det er en veldig grei mulighet dersom det skulle skje noe uventet, eller dersom man i perioder trenger å bruke pengene på noe annet, sier Sandmæl.
Få oversikt
Forbrukerøkonomens beste tips for å bli kvitt gjelden raskest mulig, er å starte med å få en oversikt over alle inntekter og utgifter. Deretter må man gjennomgå om det er noe som kan kuttes bort eller kuttes ned, og så ikke minst gjøre nettopp det. Deretter må man sette i gang med å betale. Sandmæl anbefaler at forbrukslån og lån med høyest rente betales først, deretter boliglån og så til slutt studielån.
En god metode for å få oversikt, er å lage seg et privatbudsjett. Det finnes en mengde apper og maler for nettopp dette, i tillegg er flere av landets nettbanker utstyrt med funksjonalitet for privatbudsjett. I privatbudsjettet må alle inntektene og utgiftene føres opp. Inntekter er gjerne kjent for de fleste, mens utgiftene kan man finne igjen ved å se på kontoutskrifter. Utgiftene kan med fordel deles inn i to hovedkategorier, faste utgifter som gjelder med bestemte intervaller, og variable utgifter som kommer og går. Sandmæl understreker at det viktigste er å få en god oversikt.
Ved å gjennomgå de variable utgiftene, kan det dukke opp et og annet man kanskje ikke var klar over. De høyeste variable utgiftene er gjerne innkjøp av mat, ferier og forskjellige typer abonnementer. Som hun har demonstrert utallige ganger i «Luksusfellen», er det gjerne et godt grep å selge unna større ting slik som bil, hytte eller bolig, og så heller kjøpe noe rimeligere som gir lavere månedskostnader.
Når lånene skal tilbakebetales, anbefaler Sandmæl at lån som kredittkortgjeld og forbrukslån prioriteres først. Det vil alltid lønne seg å betale ned de lånene som har høyest rente først. Deretter må boliglånet prioriteres, og her kan det lønne seg å legge en plan. En effektiv metode for å betale ned boliglånet, er å inngå avtale om kortere nedbetalingstid med banken. Ved å endre løpetiden på boliglånet f.eks. fra 25 til 20 år, tvinger man seg selv til å betale ned ekstra hver måned og boliglånet forsvinner raskere. I det fleste nettbanker er det mulig å selv justere løpetiden på lånet. Jo kortere nedbetalingstid det er på boliglånet, desto større avdrag betaler du – noe som reduserer både rentekostnadene og gebyrene. For lån med flytende rente er det også mulig å betale ekstra avdrag ved siden av de faste avdragene.
Forbrukerøkonomen får ofte spørsmål om når i livet man bør være gjeldfri. Hun kan fortelle at svaret avhenger av det fremtidige behovet til hver enkelt.
- Har du et ønske om å være gjeldfri som pensjonist slik at du ikke trenger å bruke pensjonen på å betale gjeld, så er det et godt grep. Samtidig er det mange som tenker at det er greit så lenge salget av boligen dekker gjelden den dagen man faller bort, noe som også er en grei løsning. Ingen av valgene er gale, det er fordeler og ulemper med alt, sier Sandmæl.
Ved å betale ned gjeld raskere betyr det at lånekostnadene opphører, men samtidig må man regne med å få formuesskatt. Ved å la gjelden stå opprettholdes rentefradraget og man kan slippe noe av formuesskatten.
- Velger du å la deler av gjelden være, bør den ligge på et nivå langt under boligens markedspris, avslutter Sandmæl.
