I kjølvannet av koronakrisen har norske bedrifter og arbeidstakere blitt kraftig rammet. Dette har ført til permitteringer, konkurser og løpende redningspakker fra regjeringen. Gjennom krisen har Nets analysert bruken av de norske betalingstjenestene, og ser dermed den direkte effekten koronakrisen har på samfunnets betalingsflyt. Det inkluderer bruken av brevgiro, en tjeneste hvor brukerne har en høy snittalder. Brevgiro har nå fått en markant økning i bruken.
Nets er en nordisk leverandør av betalingstjenester, den norske opprinnelsen har utspring i Bankenes betalingssentral (BBS) og Teller. I dag eies selskapet delvis av MasterCard, og tilbyr løsninger for fysiske og digitale betalinger, inkludert BankAxept – Norges mest brukte betalingsmetode. På kort tid har imidlertid bruksmønstrene blitt endret, samtidig som Nets får bekreftet at de norske betalingstjenestene er robuste.
Anna-Karin Østlie, direktør for Payments Norge i Nets, forteller om den viktigste utviklingen i de sentrale betalingstjenestene.
- Det er svært interessant å se at tre sentrale tjenester har vokst mer enn normalt som følge av koronakrisen. Årsaken er at aktiviteten i finansmarkedene og behovet for oppslag i kontonummer relatert til utbetalinger har økt. Samtidig tror vi at eldre personer som normalt har fått hjelp av slektninger til å håndtere digitale løsninger for regningsbetalinger nå i større grad har gjort dette selv, sier Østlie.
Hun trekker først frem tjenesten for verdipapirhandel. Det er en tjeneste som benytte for å sikre at handel i finansmarkedene foregår på en trygg måte. Det er en stor usikkerhet i aksje- og finansmarkedene som har ført til at mange investorer har trukket seg ut. Det har betydd en volumøkning på 33 % i transaksjoner relatert til verdipapirhandel i april 2020, sammenlignet med april 2019.
Den andre tjenesten fra Nets som har fått en stor aktivitetsøkning er KAR. Det er et register over lovlige eiere av bankkontorer i Norge, og benyttes blant annet som en viktig del av systemene til Skatteetaten for utbetaling av penger gjennom de forskjellige kompensasjonsordningene. Det har vært en økning på hele 56 % i antall forespørsler til KAR i april 2020, sammenlignet med samme måned i 2019. Det ble utført over 540 000 oppslag mot KAR i april 2020.
Den tredje tjenesten er brevgiro. En typisk kunde av brevgiro er over 75 år, og holder seg til papirbaserte betalingsløsninger. På grunn av koronaviruset får disse ikke lenger besøk av yngre familiemedlemmer, noe Nets tror er årsaken til hvorfor de ser en markant oppgang i bruken av brevgiro.
- Vi tror økningen i bruken av brevgiro skyldes at de eldre nå må betale regningene sine selv. Dette viser hvordan endringer i samfunnet også endret bruken og behovet for betalingstjenester, spesielt blant de eldre, sier Østlie.
De største betalingstjenestene til Nets er derimot e-faktura, avtalegiro og OCR. Samtlige av tjenestene har hatt et stabilt antall transaksjoner i april, på tross av en nedgang i den norske økonomien. Nets mener dette kan skyldes at norske forbrukervarer foreløpig ikke har blitt påvirket av krisen.
Bruken av e-faktura hadde en vekst på 40 % høyere volum i april 2020 sammenlignet med april 2019, med over 10 millioner sendte e-fakturaer i Norge i april. På tross av en betydelig nedgang innen sektorer som kultur og idrett, har dermed det samlede fakturavolumet fra bedrifter til forbrukere foreløpig ikke blitt negativt påvirket.
Bruken av avtalegiro ligger på omtrent samme nivå i april 2020 som i april 2019, med omtrent 11,5 millioner transaksjoner. Nets har laget merke til at det har vært større aktivitet innen bytte av forsikringsselskap, samtidig som antallet inngåtte avtaler innen privat sparing og factoring har vokst. Det største fallet har vært innen treningssentre, som har opplevd den nedgang med 25 % sammenlignet med volumet for ett år tilbake. Nedgangen har gått fra 220 000 transaksjoner til 50 000 transaksjoner, og viser dermed at treningssenteret har vært en utgift som mange har valgt å fjerne. Nets ser også at mange har videreført faste giveravtaler med forskjellige organisasjoner.
E-giro er derimot den største indikatoren innen regningsbetalinger i Norge. Tjenesten hadde i april 2020 et volum på 40 millioner transaksjoner, noe som er på samme nivå som i 2019.
Den største endringen i betalingsmønstrene har derimot vist seg gjennom den norske kortbruken. Etter en markant nedgang, har bruken av kort skudd i været etter at virksomheter som frisører igjen åpnet dørene. Nets forteller at kortbruken i Norge nå er tilbake på fjorårets nivå, etter å ha gjort et kraftig byks de siste ukene. Nets ser kortbruken følge takten med at Norge åpner opp igjen etter å ha vært nedstengt som følge av viruskrisen.
Den mest markante økningen har vært hos frisører, og bekrefter at mange har vært ivrige etter å få klippet håret sitt. Her har kortbruken økt med omtrent 2 000 % de siste ukene, og ligger betydelig over nivået for ett år tilbake.
I forrige uke ble det utført korttransaksjoner for 4,18 milliarder kroner i Norge, noe som tilsvarer nivået i 2019 på samme tidspunkt. Ved å analysere kortbruken, kan Nets måle hvordan økonomien i Norge klarer seg, siden den viser forbruket til nordmenn gjennom korttransaksjonene.
Transaksjonene er nå tilbake hos frisører, men andre bransjer ligger fremdeles etter. Restaurantbransjen har også tatt seg opp de siste ukene, men ligger fremdeles etter sammenlignet med nivået for samme periode i fjor. Også innen kategorier som lek og fritid ligger kortbruker etter. Nets mener dette skyldes at folk fremdeles er avventende når det gjelder å komme seg ut, og at områder som ikke oppleves som nødvendige å gjøre derfor ikke blir prioritert.
Reiselivet ligger derimot fullstendig nede, sammenlignet med nivået fra tidligere år. Bruken av norske kort i utlandet har falt til bunn-nivåer, og ligger stabilt nede. Nets viser til at dette er en naturlig følge av at det nå kun er nordmenn som er bosatt i utlandet om nå står for den norske kortbruken.
Ved å se på bruken av norske kort i land hvor ting først ble stengt og så åpnet igjen, ser vi at dette er ganske likt sammenlignet med hvordan kortbruken har utviklet seg i Norge. Nets mener dette gir et bilde av at vi i Norge har vært på samme nivå når det gjelder engstelse for situasjonen, som det har vært i andre land.
