NyheterRekordlav krone gir rekordhøyt oljefond
lav kronekurs er positivt for oljefondet

Oljefondet når nye høyder på grunn av svak kronekurs, men sentralbanksjefen advarer.

Rekordlav krone gir rekordhøyt oljefond

Sentralbanksjef Øystein Olsen brukte sin årstale til å advare mot for høyt forbruk av oljepenger. Kronekursen har stupt i verdi og er historisk svak, samtidig fører dette til at oljefondet når nye høyder.

Publisert: 14. feb. 2020

I år brukte sentralbanksjefen sin årstale til å advare mot for høyt forbruk av oljepenger. Kronekursen har stupt i verdi, noe som dermed påvirker verdien til oljefondet. Hele det norske oljefondet er investert i utenlandske verdipapirer, fondets verdi målt mot den norske kronen blir derfor ekstra høyt.

Oljefondet er også kjent som Statens pensjonsfond, og ble opprettet i 2006. Oljefondet passerte 10 000 milliarder kroner i verdi høsten 2019. Oljefondet eier 1,4 % av alle verdens aksjer, og er med det verdens største fond innen sin kategori. Oljefondet investerer også i utenlandsk eiendom. Meningen med oljefondet, er at inntektene fra fondet skal erstatte inntektene som forsvinner i fremtiden ettersom det hentes opp mindre olje og gass.

En svak krone fører til at det blir dyrere å kjøpe varer og tjenester i utlandet, for alt fra norske bedrifter som importerer varer til norske turister på ferie i utlandet. Selv om en svak krone også fører til at oljefondet øker i verdi sett opp mot den norske kronen, advarte sentralbanksjef Olsen i sin tale om at landet Norge ikke blir rikere når kronen faller i verdi.

Sentralbanksjefen viser til at oljepengebruken gjennom det norske statsbudsjettet har nådd et svært høyt nivå, noe som til nå har fungert siden oljefondet har levert historisk gode år. Derimot vil en dårligere lønnsomhet fremover begrense hvor mye oljepenger som kan brukes. I 2020 er det budsjettert å bruke 244 milliarder kroner fra oljepengene, noe som tilsvarer ca. 17 % av inntektene i statsbudsjettet.

  • Regjeringen må være forsiktig med å øke bruken av offentlige penger, basert på at oljefondet har økt i verdi grunnet den svake norske kronen, advarer sentralbanksjefen.

Oljefondet har for tiden en kunstig høy verdi så lenge kronekursen er så svak. Sentralbanksjefen mener dette må hensyntas i forbindelse med bruken av oljepengene. Han mener Norge ikke nødvendigvis er et så rikt land som det virker som, når det måles mot den norske kronen.

Det er handlingsregelen som legger føringer for hvor mye regjeringen årlig kan bruke av oljepengene. Handlingsregelen sier at vi kan bruke inntil 3 % av overskuddet fra oljefondet. Dersom kronen plutselig styrker seg kraftig, betyr det i praksis av oljefondet tilsvarende reduseres i verdi. Styrker kronen seg med f.eks. 15 % tilsvarer det en redusert verdi på 1 500 milliarder. 3 % av dette betyr dermed 45 milliarder i mindre oljepenger som kan benyttes.

De tre første årene hadde oljefondet tilnærmet ingen verdiøkning, men de 10 siste årene har oljefondet økt nesten tre ganger i verdi. Siden oljefondets verdiøkning er knyttet til aksjeverdier, er det dermed høy risiko også for store verditap. I sin tale fortalte sentralbanksjefen at dersom aksjefallet som skjedde i forbindelse med finanskrisen i 2008 hadde skjedd i dag, ville det ha ført til at oljefondets verdi hadde blitt redusert med omtrent 3 000 milliarder – det betyr 30 % av hele fondets verdi. Sentralbanksjefen tok også opp at oljefondets verdi utgjør over tre ganger av den totale verdiskapningen som skjer i Norge hvert år.

Den langsiktige tendensen for den norske økonomien er synkende. Tidligere har veksten ligget på rundt 2 %, men med reduksjonen i oljebransjen vil den halveres. Eurolandene som tidligere har ligget på 2 % årlig i vekst, er nå halvert til det halve. Fremover blir det viktig for Norge å få på plass nye former for industri  og næringer som erstatter for bortfallet av oljeinntektene. Sentralbanksjefen mener at Norge har klart seg bra i første delen av omstillingen bort fra en oljedrevet økonomi, og at nedturen som landet har opplevd innen oljevirksomheten nå kan være tilbakelagt.

I sin tale sa sentralbanksjefen at den norske finanspolitikken må benyttes til å stimulere økonomien. Det kan skje gjennom å enten øke de offentlige utgiftene, og/eller det kan skje gjennom skattelettelser. Lave renter kan også føre til økte investeringer. Samtidig må det strammes inn igjen når det går bedre i norsk økonomi. 

På tross av at Norge har en befolkning med stadig høyere snittalder, noe som betyr at det står færre yrkesaktive bak hver pensjonist, har landet en dyktig arbeidsstokk. Imidlertid må det norske arbeidslivet omstille seg uten av yrkesdeltakelsen går ned. Den norske arbeidskraften er landets viktigste ressurs, nøkkelen til suksess er å utnytte den på en best mulig måte, lød avslutningen av årets tale fra sentralbanksjefen.

Søk forbrukslån her! Hvor mye vil du låne?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.