NyheterRekordhøye lederlønninger i DNB

Rekordhøye lederlønninger i DNB

Gjennomsnittsinntekten i Norge var i fjor på 525 000 kroner, mens Norges statsminister tjente 1,7 millioner kroner. Det står i skarp kontrast til lederne i Norges største bank, som i snitt har en årslønn på over 10 millioner kroner. 

Publisert: 1. jul. 2020

Mens politikere og fagforbund har anmodet om nulloppgjør og moderasjon som følge av koronakrisen, kraftig økonomisk nedgang og rekordhøy arbeidsledighet, er virkeligheten en annen i DNB. De tre øverste lederne i den delvis statseide banken mottok totalt over 30 millioner kroner i årslønn for 2019, en økning på 1,5 millioner kroner fra 2018. Det gir hver enkelt leder en gjennomsnittlig årslønn på over 10 millioner kroner, en økning med 0,5 millioner kroner fra året i forveien. 

Rune Bjerke var DNBs konsernsjef frem til 1. september i fjor, han hadde da hatt stillingen gjennom 13 år. Han mottok i 2019 en samlet godtgjørelse på 8,69 millioner kroner. Hans arvtaker Kjerstin Braathen, kom fra stillingen som finansdirektør. Hun mottok 8,62 millioner kroner i godtgjørelse fra DNB i fjor. I tillegg har hun sikret seg 31 878 aksjer i selskapet. Det siste medlemmet av ledertrioen i DNB, Otter Ertzeid, mottok ikke mindre enn 13,13 millioner kroner i 2019. Han tok over etter Braathen som finansdirektør, og kom fra valuta- og fondsdelen i DNB. Også tidligere år har han tronet på toppen av DNBs lønnspyramide.

Norges største bank har staten som sin største eier, med 34 % av aksjene. Statens eierskap forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet, som nå stiller seg kritisk til DNB-ledernes elleville lønnsfest. Kritikken skjer i form av en irettesettelse for lønnsnivået, som er oversendt bankens styre. Saken har blitt offentlig kjent siden den dermed fremgår i referatet fra bankens generalforsamling, avholdt denne uken.

Departementet ble først kjent med at DNB opprettholder sitt lønnsnivå ved at styrets redegjørelse for godtgjørelser ble offentliggjort i mars. I redegjørelsen fremgikk det at den nye konsernsjefen skal ha en godtgjørelse på samme nivå som den tidligere toppsjefen. I kritikken fra Nærings- og fiskeridepartementet heter det at «Departementet registrerer at styret i sin lederlønnserklæring har begrunnet avvik fra statens retningslinjer blant annet knyttet til pensjonsavtalen og sluttvederlagsavtalen for ny konsernsjef».

Henvendelsen fra departementet får i praksis ingen innvirkning på DNB-ledernes lønnsnivå, da dette bestemmes av styret. Styret viser til at Braathen skal ha en samlet godtgjørelse på samme nivå som Bjerke, noe som i praksis har medført at den nye konsernsjefens fastlønn har blitt høyere enn forgjengeren.

Dette skyldes at Braathens pensjonsrettigheter ifølge styret gir betydelig lavere årlig opptjening, sammenlignet med Rune Bjerkes pensjonsrettigheter. I tillegg til dette, har styret laget en klausul i etterlønnsavtalen som fører til at Braathens lønn blir avkortet tilsvarende halvparten av den arbeidsinntekten som opptjenes i etterlønnsperioden. Styret mener dette gir et incentiv om å gå inn i et nytt ansettelsesforhold.

Dette faller ikke i god gjort hos Nærings- og fiskeridepartementet, som svarer at «Ettersom tidligere konsernsjef hadde en betydelig høyere pensjonskostnad, har dette medført en vesentlig økning i fastlønnen for ny konsernsjef i forhold til tidligere konsernsjefs» og fortsetter med «Nærings- og fiskeridepartementet understreker derfor statens forventninger på lederlønnsområdet, herunder hensynet til moderasjon».

Departementet understreker at godtgjørelsen må være konkurransedyktig, men at den sammenlignet med konkurrentene til DNB ikke skal være lønnsledende. I tillegg viser departementet til at styret må sørge for å hensynta moderasjon ved fastsettelse og justering av godtgjørelser. I henvendelsen til DNB heter det at «Dette innebærer blant annet at godtgjørelsen ikke er høyere enn nødvendig for å beholde og tiltrekke seg ønsket kompetanse», som avsluttes med «Det er avgjørende at selskapene får rekruttert og beholdt gode ledere. Samtidig er moderasjon vesentlig for ikke å bidra til urimelige forskjeller i samfunnet eller svekke selskapets omdømme».

Låne penger? Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.