Det var i et intervju med NRK Radio at Victor D. Norman, rektor ved NHH og tidligere arbeidsminister for Høyre, sammenlignet situasjonen Norge befinner seg i med at landet er i krig.
- Det vi opplever er ikke en ordinær økonomisk krise. Det mest sammenlignbare er å være i krig. I en krig må man først og fremst sørge for seier, at landet ikke blir ødelagt og står igjen som en ruin, sa Norman.
Rektoren er ikke i tvil om at koronaviruset koster Norge svært mye, og at målet må være å gjøre disse kostnadene så lave som mulig.
- Normalt forårsakes økonomiske kriser av lavere etterspørsel blant folk, noe som gjerne skyldes ledig kapasitet, problemer med levering eller en kraftig prisstigning. Noen ganger kan det også være en kombinasjon, en såkalt stagflasjon. Men situasjonen Norge befinner seg i nå er ingen av delene, sier Norman.
Han viser til at myndighetene har valgt å stenge ned landet, noe som er en politisk beslutning som er vedtatt på vegne av oss alle. Det er myndighetene som har bestemt at bedriftene skal produsere mindre, at butikkene skal holde stengt og at folk skal holde seg hjemme.
- Dersom tiltakene ble avviklet i morgen, ville vi vært tilbake der vi var før krisen inntraff. Det som trengs for å komme ut av krisen er ikke økonomiske tiltak, men politiske vedtak, sier Norman.
Rektoren påpeker at store deler av samfunnet holdes stengt, og at befolkningen dermed bruker mye mindre penger enn normalt.
- Dette er en unntakstilstand som er erklært på vegne av fellesskapet, akkurat som under en krig, sier Norman.
Han legger til at nedstengingen av Norge utvilsomt har fått dramatiske konsekvenser. Samtidig er økonomen og NHH-rektoren ikke i tvil om at nedstengingen myndighetene har innført er fullstendig nødvendig.
- Jeg mener det er riktig å gjøre, men ikke basert på økonomien. Dersom vi ikke hadde gjort det, ville viruset ha vunnet. I mellomtiden må vi leve med at store deler av næringslivet får det tøft, sier Norman.
Samtidig er han tydelig på at kostnadene vil bli veldig høye dersom det gjøres for lite for å hjelpe kriserammede bedrifter. Han mener beløpene i form av statlig støtte egentlig bare er en inntektsoverføring fra dem som beskyttes til de som rammes.
- Netto er det ingen samfunnsøkonomiske kostnader dersom det tas en krone fra meg, og gis til en bedrift. Den samfunnsøkonomiske kostnaden oppstår den dagen bedriften er borte, slik at folk ikke kommer i arbeid i etterkant, sier Norman.
Han sikter til at støtten bare er en inntektsoverføring fra skattebetalerne til de som er utsatt. Støtten har ingen økonomisk effekt, den får ikke fart på økonomien. Derimot holder den de rammede skadesløse, slik at de har en jobb å komme tilbake til, sier Norman.
Rektoren mener tiltakene myndighetene har innført, har sørget for en god førstehjelp som forhindrer at bedrifter går konkurs. Samtidig advarer han mot at vi kommer i en situasjon hvor næringslivet endrer med store mengder gjeld. Norman mener at det som er gitt som lån på kort sikt, må omgjøres til støtte på lang sikt.
- Dersom halve næringslivet ligger med brukket rygg og arbeidstakerne ikke vet hva de skal gjøre den dagen tiltakene avskaffes, da kommer det til å ta svært lang tid før vi er tilbake på normalen, sier Norman.
Norman mener dette er det aller viktigste som kan gjøres for den norske økonomien, og at det vil føre til at landet kommer tilbake til normalen så raskt som mulig når økonomien slippes opp igjen.
Samtidig er rektoren imponert over hvordan regjeringen og Stortinget har håndtert krisen som har rammet hele landet.
- Vi har følelsen av å være i krig, og da er det ikke riktig tidspunkt for å krangle, sier Norman.
Han mener myndighetene i Norge har klart å holde hodet tålig kaldt, og at innsatsen som er gjort har ført til at Norge kommer litt i forkant sammenligne med andre land.
- Min opplevelse er at både regjeringen og Stortinget holdning er å gjennomføre de tiltakene som er nødvendig for å holde arbeidsplassene i live mens vi venter. Samtidig er det bra at det fremover skal komme flere tiltak enn bare lån, avslutter Norman.
