NyheterNorske mobilkunder betaler mest
norske mobilkunder betaler mest

På grunn av mange oppkjøp og lav konkurranse betaler norske mobilkunder mest

Norske mobilkunder betaler mest

Mobilmarkedet i Norge har i en årrekke vært preget av oppkjøp. Dette har ført til kraftig redusert konkurranse og at prisene på abonnement har gått i været. Norske mobilkunder betaler nå mest i hele Norden.

Publisert: 10. feb. 2020

Husker du mobiloperatører som NetCom, Djuice, Tele2, Telio, Chess, Get, Hello, MTU, Altibox Mobil, Banzai 4G, Komplett Mobil, Ludo mobil, Network Norway, NextGenTel, PepCall, Ventelo, YouTeam, Xito og Ventelo? Felles for dem alle er at de ikke lenger eksisterer. Noen gikk under, de fleste ble imidlertid kjøpt opp. Konsekvensen er at det har blitt liten konkurranse på det norske mobilmarkedet, noe som på få år har skrudd prisene på abonnement i været. I Norge ligger prisnivået omtrent 40 prosent høyere enn i sammenlignbare naboland som Sverige og Danmark. For få år tilbake var Norge det rimeligste landet å være mobilkunde.

Dagens operatører vet å benytte seg av den lave konkurransen, og har ganske enkelt fjernet de billigste abonnementene fra markedet. Ett eksempel på dette er abonnement fra Talkmore, et selskap opprettet av Telenor Mobil for å slåss med lavprisselsskapet Chess. Deres billigste abonnement, Talkmore Link, kostet for få år tilbake 29 kroner som inkluderte ubegrenset samtaletid i Norden. Det billigste abonnementet til Talkmore koster i dag 149 kroner.

Rivende utvikling

Det norske mobilmarkedet har hatt en rivende utvikling. På slutten av 80-tallet ble det besluttet av datidens Arbeiderparti-regjering, at det skulle etableres konkurranse til Televerket. Konkurransen skulle også inkludere mobilnettet. Til da hadde Televerket drevet NMT 450-nettet, som krevde mobiltelefoner i 20-kilos klassen. I 1991 fikk det norske selskapet NetCom tildelt GSM-konsesjon. Televerket skiftet navn til Telenor, som også fikk mobilkonsesjon og startet utbyggingen av GSM 900-mobilnettet året etter. Dette markerte starten på dagens digitale mobiltelefoni.

Trygve Hegnar kom med sin kjente uttalelsen i Kapital, om at «NetCom hadde like stor sjanse til å lykkes som en snøball i helvete». Men NetCom lanserte tjenestene sine i september 1993, og var de to neste årene markedsledende foran Telenor. Mye av dette skyldtes mobilsubsidier, som gav forbrukerne billige mobiltelefoner mot binding til abonnementer.

I Norge var det de neste årene i praksis duopol mellom Telenor og NetCom. I 1996 åpnet NetCom sin egen forhandlerkjede Klart Svar, men de opplevde å tape andeler ettersom Telenor klarte å bygge ut et større nett med bedre dekning. De hadde spesiell fokus på hytteområder og stamveier. NetCom ble derimot til tider beskyldt for å ha dårlig dekning, og sank i markedsandel fra 55 % til 35 %. I 1998 inngikk NetCom samarbeid med den privateide kjeden Telebutikken, som hadde et 30-talls butikker fordelt på kjøpesentre over hele landet. Majoriteten av butikkene var på Østlandet og i Oslo-regionen. Samarbeidet viste seg å være fruktbart, etter kort tid stod Telebutikken-kjeden for omtrent 40 % av nysalget til NetCom, som dermed spiste seg inn igjen på Telenor.

I august 2000 kjøpte TeliaSonera 95 % av eierskapet i NetCom og tok samtidig selskapet av børs. Parallelt ble Telebutikken-kjeden kjøpt opp, kjeden var nå på nærmere 40 butikker. Kjeden skiftet først navn til NetCom, deretter til Telia som kjeden heter i dag. Telia vokste videre da de sikret seg eneretten på iPhone i hele Norden. TeliaSonera gjorde også andre oppkjøp, som å kjøpe opp NextGenTel og Chess. En lang rekke av aktørene som har kommet og gått har lidd samme skjebne.

Konsekvensen er at dagens mobilaktører ikke ønsker å utfordre hverandre på verken pris eller størrelsen på datapakkene de tilbyr. ICE holder riktignok på med å bygge ut et tredje nett, og selskaper som Chili tilbyr fri data. Enkelte strømselskaper forsøker seg også med mobiltjenester, men felles for disse aktørene er at de ikke ligger nevneverdig langt under i pris samtidig som de ikke når ut til massene. I mellomtiden tjener de store mobilselskapene gode penger på sine norske kunder. Snittfortjenesten på en mobilkunde i 2018 i Norge var på 257 kroner, mens den i Danmark var på 146 kroner, i Sverige på 168 kroner og i Finland på 154 kroner.

Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.