Norge har i moderne tid aldri opplevd større endringer i et inneværende statsbudsjett. Statsminister Erna Solberg (H) la frem regjeringens reviderte statsbudsjett for 2020, med en kraftig nedjustering av den økonomiske veksten. Den norske økonomien er betydelig svekket som følge av koronakrisen. Det varsles nå en drastisk økning av oljepengebruken.
«Virusutbruddet har rammet norsk og internasjonal økonomi. Utsiktene for norsk økonomi er betydelig svekket. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 anslås det at BNP for Fastlands-Norge faller med 4,0 %. Usikkerheten er imidlertid stor», opplyser regjeringen i sitt reviderte statsbudsjett.
Brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge vil si samlet verdiskapning for fastlandsøkonomien, hvor oljevirksomhet og utenriks sjøfart er unntatt. Til sammenligning var veksten i BNP for Fastlands-Norge på 2,3 % i fjor.
I det opprinnelige statsbudsjettet for 2020, som ble godkjent i oktober 2019, forventet regjeringen en vekst i fastlandsøkonomien på 2,5 % i år. Norges Bank har beregnet årets fall til å bli på 5,2 %, mens samme tall før koronakrisen inntraff var på 0,4 % vekst. Sentralbanken har de siste månedene innført en rekke rentekutt i styringsrenten for å motvirke virkningene, og innførte i forrige uke nullrente i Norge.
Regjeringen har innført omfattende tiltak som følge av koronakrisen, noe som finansieres av oljepengebruken. I det opprinnelige statsbudsjettet for 2020 var det forventet en oljepengebruk på 244 milliarder kroner, noe som tilsvarer et uttak på 2,6 % av oljefondet. Etter to måneder med økonomiske tiltak er oljepengebruken for 2020 anslått til å havne på 419,6 milliarder kroner, tilsvarende 4,2 % av oljefondet. Handlingsregelen åpner for en maksimal årlig oljepengebruk på 3 %.
Hittil har regjeringen brukt 241 milliarder på koronatiltak, mens rammen for tiltakene er på nesten 500 milliarder kroner. Finansminister Jan Tore Sanner (H) opplyser at tiltakene er nødvendige for å føre den norske økonomien ut av krisen.
Av tiltakene som hittil er innført har 109,5 milliarder kroner gått til norske bedrifter, hvorav 50 milliarder kroner som kompensasjon til bedrifter som har omsetningssvikt utgjør den største delen. I tillegg er det innført tiltak for 50,9 milliarder kroner ovenfor privatpersoner, hvorav dagpenger utgjør omtrent halvparten av beløpet. Også reduserte skatter og avgifter på grunn av dårligere tider har sin pris, totalt utgjør dette 50,3 milliarder kroner. Totalt utgjør disse beløpene 240,8 milliarder kroner. Totalen hentes fra Oljefondet, og betyr at utgiftene i årets statsbudsjett har økt med 17 % fra i fjor.
Årets statsbudsjett styrer mot et underskudd på 124 milliarder kroner, noe som ikke har skjedd siden tidlig på 90-tallet. Dette gjøres blant annet for å unngå at arbeidsledigheten blir vedvarende, noe som vil svekke skatteinntektene over tid.
Norge opplever nå en ekstremt høy arbeidsledighet, den høyeste siden andre verdenskrig. Regjeringen anslår at økningen i den registrerte ledigheten blir på 5,9 % året sett under ett, i motsetning til fjorårets ledighet som var på 2,2 %. For tiden er det 246 000 helt arbeidsledige i Norge, noe som utgjør 8,8 % av landets arbeidsstyrke.
I tillegg har den norske kronen sunket formidabelt i kurs, og nådde i mars tidenes laveste nivå. I forsøk på å styrke kronekursen, har Norges Bank gjort ekstraordinære kronekjøp for totalt 3,5 milliarder kroner.
Norges Bank forventer også et fall i boligprisene med 5 % fra mars i år og frem til mars 2021, noe som står i motsetning til det som ved årets start var en forventet økning i boligprisene.
