Formueskatten har i mange år vært en torn i øyet på Frp. Partiet varsler allerede nå at det blir full skattekamp før høstens statsbudsjett. For å få flertall for statsbudsjettet er regjeringspartiene avhengige av å oppfylle krav fra Frp. Hovedargumentet for å fjerne formueskatten, er at den for privatpersoner er penger som allerede har blitt beskattet i form av skatt på inntekt, og at gir ulemper for bedrifter som har norske eiere kontra utenlandske.
Det er Helge André Njåstad, kommunalpolitisk talsperson i Frp, som fronter partiets utspill. De ønsker å fjerne statens andel av formuesskatten og ikke den kommunale.
- Statens andel av formuesskatten er enklere og billigst å fjerne, men fordelingen mellom kommune og stat har gjort det vanskeligere å fjerne hele skatten. Derimot kan kommunene få til de nødvendige kuttene i skatten dersom staten fjerner sin andel, sier Njåstad.
Statistisk sentralbyrå (SSB) opplyser at formuesskatten til staten utgjorde 2,7 milliarder kroner i 2018. I tillegg kommer formuesskatten til kommunene på 12,9 milliarder kroner. Dagens formuesskatt er på 0,85 % etter at bunnfradraget er fratrukket. Av dette går 0,15 % til staten, mens 0,70 % går til kommunene.
- Kommunenes andel av formuesskatten kan reduseres av hver enkelt kommune. Jeg mener mange ordførere vil se verdien av å fjerne skatten fullstendig, men det krever at kommunene får drahjelp av staten, fortsetter Njåstad.
Han har tidligere vært ordfører i Austevoll kommune fra 2003 til 2013. Njåstad mener kommuner som kutter formuesskatten vil bli attraktive, og dermed føre til at kommunenes totale inntekter økes. Han viser til at kommunen Bø i Vesterålen har gjort dette for å tiltrekke seg formuende privatpersoner og øke næringsaktiviteten. Det samme grepet diskuteres også i andre kommuner.
Forslaget fra Frp blir fremmet i Stortinget til høsten. Erna Solbergs regjering går en tøff budsjetthøst i møte, for regjeringspartiet Venstre varsler at de vil beholde formuesskatten. Venstre er i ferd med å programfeste dette, og ønsker samtidig et nytt skattesystem som er grønt og som gir økt verdiskapning. Venstre mener kutt i regjeringsskatten ikke er skattelettelser som fungerer. De er for skattekutt, men vil gjøre dette andre steder.
Hos partiet som på meningsmålingene for tiden er landets største politiske parti, Høyre, er man derimot positive til Frp-forslaget. Vetle Wang Solheim, finanspolitiker i Høyre, mener et kutt i formuesskatten kan sees i sammenheng med distriktsmeldingen, med tanke på å styrke lokale bedrifter og jobbskapning.
- Når det kommer til stykket, er dette et budsjettspørsmål. Når vi gjør endringer på inntektsdelen av budsjettet, må det alltid sees opp mot utgiftsdelen av budsjettet, sier Solheim.
Høyre-politikeren er derimot sikker på at regjeringspartiene kommer til å finne en løsning gjennom høstens forhandlinger med Frp. I periodene hvor Frp og Høyre satt sammen i regjering, ble formuesskatten redusert, både i form av økt bunnfradrag og redusert sats. I det reviderte statsbudsjettet for 2020 ble formuesskatten på såkalt arbeidende kapital redusert med 1,3 milliarder kroner.
På den rødgrønne siden av politikken, er det derimot ingen partier som taler for å kutte i formuesskatten. Argumentet fra rødgrønn side er at det ikke finnes dokumentasjon på at kuttene bidrar til å skape arbeidsplasser, og at kutt i formuesskatten bare kommer de rikeste til gode.
