Konkursbølge truer landet

Mange av firmaene som ble rammet av koronakrisen er i ferd med å gå konkurs. Etter et opphold har Skatteetaten nå startet utsending av konkursbegjæringer. I uke 22 av mai 2020 ble det registrert 266 firmakonkurser hos Bisnode, noe som er en kraftig økning fra ukene i forkant. Mange som til nå har vært permittert fra jobbene sine hos utsatte firmaer mister nå arbeidsplassene sine permanent. Den negative trenden forventes å eskalere ytterligere i ukene fremover, siden  firmaene skal betale både feriepenger og skyldig merverdiavgift til staten.

Eksperter frykter tallene vi nå ser bare er starten på en konkursbølge. Mange firmaer sliter kraftig som følge av de siste månedenes hendelser og har kommet i økonomiske problemer etter en lang periode med økonomiske utfordringer. På tross av at ansatte har blitt permittert og støtteordninger har blitt innført fra staten, har inntektene gått ned og egenkapitalen har blitt brukt opp som følge av forskjellige grader for stopp i markedene. Resultatet er konkurser. En sammenligning med fjoråret, viser at antallet konkurser økte med 67 % bare  i uke 22.

Økningen gjelder først og fremst for firmaer som er i bransjer som har blitt direkte berørt av koronakrisen, for eksempel ved at virksomhetene har måtte stenge helt eller delvis. Mange av firmaene hadde ikke økonomiske problemer i forkant av kriseutbruddet. Det har også vært mange som har vært avventende til hvorvidt de har kvalifisert for støtteordningene og lånegarantien som har blitt innført.

Det er som oftest bygg- og anleggsbransjen som topper den dystre statistikken over konkurser, men nå gjør både serveringsbransjen og detaljhandelen kraftige byks oppover, og tar både første- og andreplass. Konkursstatistikken viser at serveringsvirksomheter og detaljhandelen samlet stod for 83 av 217 konkurser.

Ekspertene forventer en kraftig økning i konkursene i juni, siden både feriepenger og utsatt innbetaling av merverdiavgift til staten skal betales. Mange selskaper har allerede varslet at de ikke har likviditet til å håndtere begge utbetalingene, dette vil i så fall føre til ytterligere begjæringer om konkurs.

Det er Troms og Finnmark som topper den dystre statistikken, med en økning i sine konkurstall på hele 367 %. I motsatt enda av skalaen er  Møre og Romsdal, som hadde færrest antall konkurser og opplevde en nedgang på 59 %.