Nordea var ikke klar over at det var så store forskjeller mellom pensjonsutbetalingene til kvinner og menn, og er overrasket over den store forskjellen. Tallene er basert på Nordeas egne kundedata og tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Analysen viser at årlig bruttopensjon for kvinner ligger hele 90 000 kroner lavere enn for menn. Kvinner mottar omtrent 250 000 kroner i pensjon, mens menn mottar omtrent 340 000 kroner i pensjon.
Årsaken skyldes at kvinner tjener mindre enn menn, og har lavere pensjonsinnbetalinger som følge av mindre lønn og dårligere pensjonsordninger. Dessuten sparer kvinner mindre enn menn, samtidig som de sparer feil.
Nordea mener forskjellene skyldes nedarvede svakheter i samfunnet, som fremdeles er gjeldende. I tillegg har kvinner mindre bevissthet om pensjon og sparing.
- 85 % av de norske minstepensjonistene er kvinner. Minstepensjonister mottar opptil 200 000 kroner i pensjon før skatt, beløpet inkluderer både folketrygden og tjenestepensjon. Vi snakker om at kvinner blir pensjonstapere, men det blir veldig konkret når forskjellene er så store, sier Randi Marjamaa, administrerende direktør i Nordea Liv.
Ny statistikk fra SSB viser at kvinner i gjennomsnitt tjener 87 % av hva menn tjener, noe som forsterker forskjellen gjennom pensjonisttilværelsen. Lønnsforskjellen har blitt lavere med årene, men utviklingen går sakte og rammer pensjonsutbetalingene.
- Beregningene våre viser at de viktigste grunnene til at kvinner får lavere pensjon, er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, samt at kvinner arbeider mer deltid og har mer ulønnet arbeid. I tillegg lever kvinner i gjennomsnitt lengre enn menn, samtidig som mange kvinner er partner med menn som er eldre, sier Marjamaa.
Deltidsjobbing er en av de skumleste fellene kvinner kan gå i, med tanke på fremtidige pensjonsutbetalinger. Gjennom deltidsarbeid opparbeider de seg små pensjonskapitalbevis, som har høye kostnader og gir dårlig avkastning.
Marjamaa mener at kvinner i deltidsarbeid er de største taperne, og en av årsakene til at kvinner ligger så langt unna menns pensjonsutbetalinger. Marjamaa tror mange kvinner arbeider deltid uten å tenke på hva det betyr for pensjonen.
- Personer med mye deltidsarbeid og jobbrotasjon får mange små kapitalbevis, de er gjerne spredt omkring. Dessuten arbeider kvinner i privat sektor ofte i bransjene med de dårligste tjenestepensjonene, sier Marjamaa.
Det er bransjer som service, handel og kontor som gir kvinner minstebeløpet på 2 % i årlige innbetalinger ved obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Marjamaa anbefaler kvinner å starte med å skaffe seg oversikt, samtidig som de må være bevisste på lønnsforskjellene og problematikken ved deltidsarbeid. Det skal dessuten være lik lønn for likt arbeid. Lavere inntekt gir kvinner dårligere grunnlag til å spare, sammenlignet med menn. I tillegg har Nordea registrert at kvinner i større grad sparer med lav risiko og avkastning. Menn er flinkere til å spare i aksjer, mens mange kvinner bør ha en høyere aksjeandel.
- Kvinner må se på aksjeandelen sin når de sparer til pensjon, den kan de selv påvirke. En månedlig spareavtale som kjøper aksjer for et fast sparebeløp, kan justeres slik at det kjøpes flere aksjer når markedet faller og færre når markedet stiger. Det demper risikoen og øker avkastningen på lengre tid. Hos Nordea får hver enkelt kunde som sparer til pensjon i aksjer en nedtrappingsprofil i aksjehandelen fra fylte 55 år, sier Marjamaa.
I 2021 kommer en ny ordning for pensjonssparing i form av en pensjonskonto. På denne kontoen samles alle tidligere pensjonsopptjening fra forskjellige arbeidsgivere til din nåværende arbeidsgiver. Det vil gi arbeidsgiveren et større ansvar, siden de skal forvalte hele pensjonen for sine ansatte.
Marjamaa mener den nye pensjonskontoen vil synliggjøre den enkeltes pensjonsutbetalinger, og dermed skape større bevissthet om pensjonssparing.
