Kronekursen lå allerede ved nyttår på et svært svakt nivå. Likevel har kursen nå falt med ytterligere 30 %, etter full panikk i valutamarkedet. Kronen har aldri tidligere hatt en tilsvarende kollaps. Ved dagens slutt i går kostet 100 danske kroner 174 kroner og 100 svenske kroner 114 kroner, mens 1 dollar kostet 11,94 kroner og 1 euro koster 13,03 kroner.
Valutaeksperter betegner fallet som ekstremt og som en nedsmelting. Til sammenligning var den forrige negative «rekorden» fra 2014 et kursras på 60 øre. Bare gjennom dagen har kronen falt vesentlig mer. Fallet skyldes den økonomiske krisesituasjonen grunnet koronaviruset, og en oljepris som har falt ned bunnoteringen på 25 dollar fatet. Dette skjer samtidig som kronen allerede hadde et dårlig utgangspunkt, som forsterkes ytterligere av børsfallet som nærmest betegnes som et børskrakk.
Dollaren har styrket seg kraftig mot både kronen og andre valutaer, noe ekspertene mener skyldes at amerikanske investorer som har investert i utlandet har begynt å trekke pengene hjem. Mye av kronekursens fall skjedde etter at handelen startet i det amerikanske aksjemarkedet. Valutamarkedet er nå preget av panikk, kronekursen opplever nærmest den perfekte storm. Stormen vil ikke ri av før den økonomiske aktiviteten i Norge gjenopptas, noe som ikke skjer før koronasmitten er under kontroll. Blir situasjonen langvarig, kan det føre til tilbakeslag den norske økonomien ikke har sett siden finanskrisen.
For nordmenn betyr kronekollapsen høyere priser, siden alle utenlandske varer nå blir dyrere å importere. Dette er også lite gunstig for norske bedrifter som er avhengig av å kjøpe varer eller tjenester fra utlandet. Alt som kjøpes fra utlandet blir dyrere, enten det er matvarer og ferier eller biler og klær.
For eksportbedrifter er lav kronekurs derimot en fordel. Den fordelen vil ikke nødvendigvis bli stor slik situasjonen er nå, siden svært mange land har innført krisetiltak som også begrenser økonomien og dermed behovet for å importere fra Norge.
En svekket kronekurs vil sannsynligvis føre til høyere inflasjon i Norge, som før krisen hadde et mål på omtrent 2 % årlig inflasjon. Siden varene blir dyrere, vil husstandenes realinntekt i praksis gå ned. Prisøkningen vil ikke skje over natten, men gradvis ettersom importørene selger ut varelagre kjøpt til gamle priser, som erstattes av nye varer til høyere innkjøpspriser.
1 000-kroners spørsmålet er hva som skjer videre, og hvorvidt kronekursen faller ytterligere. Sentralt for svaret er hvor lenge krisen vil vedvare. Samtidig har Norges Bank etter kronekollapsen varslet at de vurderer å gripe inn i valutamarkedet.
I en uttalelse fra Norges Bank heter det at «de siste dagene har det vært ekstraordinære forhold i markedet for norske kroner, og endringene i kronekursen har vært historisk store. På bakgrunn av dette vurderer Norges Bank løpende om det er behov for at Norges Bank skal intervenere i markedet ved kjøp av norske kroner».
