Det har ikke væt mer turbulent i Norge siden andre verdenskrig, med alt fra omfattende restriksjoner, nedstengning av viktige samfunnsinstitusjoner og en økonomisk krise som ryster både næringsliv og husholdninger. Over 300 000 står uten arbeid, et tall som ventes å stige ytterligere. Staten har stengt store deler av det norske næringslivet, og tar regningen i form av dagpenger og støtteordninger. Kronekursen er på sitt laveste på flere tiår, oljeprisen har kollapset, børsen har falt med omtrent 30 % og det er tegn på resesjon i den norske økonomien.
Regjeringen kjemper en kamp både mot coronaviruset og for å redusere de økonomiske skadene. Krisetiltakene innføres på løpende bånd, ettersom behov avdekkes og ettersom tidligere tiltak ikke er tilstrekkelige. Statsministeren har innkalt til ny pressekonferanse, hvor det skal presenteres nye økonomiske tiltak for tiden fremover.
Nedenfor tar vi en titt på noen av de tiltakene som har blitt innført den siste tiden, og de viktigste for privatøkonomien:
26. mars: 50 millioner kroner gis til kompetanseutvikling, for å hindre permitteringer og oppsigelser. Meningen er at intern opplæring kan føre til at arbeidstakere får nye oppgaver på arbeidsplassen sin fremfor å bli permittert.
26. mars: 400 nye politifolk ansettes for å styrke bemanningen.
26. mars: Regjeringen innfører pakke for studenter, slik at hele vårens stipend kommer inn på konto etter påske. Studenter som har mistet ekstrajobben skal kunne motta ekstra lån.
25. mars: Finansdepartementet og Finanstilsynet ber banker og forsikringsselskaper holde tilbake utbytter fra 2019. Foreløpig blir det ikke laget forskrift om dette.
24. mars: Alle nasjonale tiltak som ble innført 10. mars videreføres til over påsken.
23. mars: Finansdepartementet innfører midlertidig økt fleksibilitet i boliglånsforskriften, som økes til 20 % samtidig som bankene kan utsette renter og avdrag på boliglånet i inntil seks måneder. Boliglånsforskriften stiller krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld sammenlignet med inntekt. Endringen gir boliglånkunder mer fleksibilitet fremover, og er spesielt innrettet på permitterte eller personer som mottar lavere inntekt fremover.
23. mars: Regjeringen opphever særregler, slik at permitterte får dagpenger i påsken.
23. mars: Innovasjon Norge får muligheten til å hjelpe bedrifter i vanskelige situasjoner, og tilbyr blant annet risikolån til bedrifter med 1,25 % rente.
23. mars: Forskningsrådet tilrettelegger slik at bedrifter raskt kan få mulighet til å starte opp med forsknings- og innovasjonsprosjekter som mottar statlig støtte.
21. mars: Arbeids- og sosialdepartementet innfører fornyelse av oppholdstillatelse for sesongarbeidere som allerede oppholder seg i Norge.
21. mars: Stortinget har vedtatt den såkalte «koronaloven», som gir regjeringen fullmakter til å gjennomføre nødvendige og forholdsmessige tilpasninger i en begrenset periode.
20. mars: Samferdselsdepartementet sikrer et minstenivå for flytilbudet i Norge.
20. mars: Regjeringen bedrer kapasiteten til NAV, og definerer NAV-ansatte som samfunnskritisk personell. Regjeringen vil sikre at NAV er i stand til å utbetale dagpenger og trygd til alle som er permitterte eller som minster jobben.
20. mars: Regjeringen foreslår flere tiltak for å trygge arbeidsplassene og bedriftene. Tiltakene gjelder utsettelse og lettelse i merverdiavgiften, samt utsatt innbetaling av arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt.
20. mars: Regjeringen innfører garanti- og låneordninger for bedre likviditet i bedriftene, inkludert en statsgaranti på 90 % for nye lån gitt til små og mellomstore bedrifter. Regjeringen vil også gjenopprette Statens obligasjonsfond som et tiltak for store selskaper.
20. mars: Foreldres rett til omsorgspenger dobles, ved at de får dobbelt så mange dager med omsorgspenger. Arbeidsgiveren betaler kun for de tre første dagene.
19. mars: Regjeringen innfører en omfattende tiltakspakke på 6 milliarder kroner for å sikre den norske luftfarten.
