NyheterKrever endring i regelverket
namsmannen

Namsfogden i Innlandet tok pant i bolig uten at ektemannens kone ble informert. - Taushetsplikt, sier namsfogden. Skjermdump; Google Street View.

Krever endring i regelverket

Namsmannen kan ta pant i boliger tilhørende ektepar – uten at den ene ektefellen får vite noe. Forbrukerrådet krever umiddelbar endring i regelverket.

Publisert: 4. mai 2020

Ektemannen gjennom 25 år dro på seg store mengder gjeld, uten at ektefellen visste om noe. Hun ble heller ikke informert da namsmannen tok pant i deres felles bolig, som hun eier halvparten av. Namsmannen mener hun ikke kan anses som en part i saken, og dermed ikke har krav på å bli opplyst om at halvparten av parets bolig skal tvangsselges. Forbrukerrådet reagerer imidlertid kraftig på saken, og krever umiddelbar endring i regelverket.

Lillehammer-kvinnen skulle ikke informeres om at hennes mangeårige ektemann hadde misligholdt millioner i gjeld, og at namsmannen var i full gang med å selge mannens halvpart – som hadde vært tilgjengelig for salg i nesten et halvt år. Hun forteller at hun fikk sitt livs sjokk da hun oppdaget gjelden og ble klar over tvangssalget. Hun oppdaget også at ektemannen hadde opprettet en bankkonto i hennes navn.

Da hun kontaktet namsmannen, ble hun imidlertid avvist. De var i full gang med gjeldssaken, og hadde allerede avholdt tre utleggsforretninger. Det betyr at namsmannen hadde tatt pant i deres felles bolig, for å sikre verdier på vegne av kreditorene. Namsmannens beskjed til kvinnen var at hun ikke er part av ektemannens lån, og at de har taushetsplikt ovenfor ektemannen. Det var først etter at kvinnen ved hjelp av tingretten fikk innsyn i saken, at hun fant ut at det etter hennes første besøk hos namsmannen ble utført ytterligere ti utleggsforretninger.

Lillehammer-paret eier boligen sammen, og eier hver sin andel som er like stor. Namsmannen tok dermed pant i ektemannens halvdel. Namsfogden i Innlandet opplyser at medeiere av felles bolig ikke anses som en part, og at det ikke er noen bestemmelser som tilsier at tredjeparter skal varsles. De mener det er brudd på taushetsplikten å varsle eierne av den andre bolighalvdelen, selv også om dette gjelder ektefeller som eier bolig i fellesskap.

Forbrukerrådet krever nå umiddelbar endring i regelverket, slik at ektefeller får vite om pantsettelse av felles bolig. Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, mener at hensynet til personvern må vike i slike saker. Forbrukerrådet har ikke kjent til Namsmannens praksis, som gjelder over hele landet. De krever nå at denne praksisen endres, og mener at det ved å informere partneren eller ektefellen til den som har misligholdt gjeld, vil føre til at det finnes andre løsninger som reduserer belastningen for de involverte.

Forbrukerrådet viser til at pantstillelser i fast eiendom er offentlige opplysninger som alle kan lese. Opplysninger om all gjeld tilknyttet fast eiendom er offentlig tilgjengelig for alle som ønsker, noe som gjøres ved å logge inn med BankID hos Kartverket.

Lillehammer-kvinnen har nå levert bud til namsmannen om å kjøpe den andre halvdelen av boligen, og har fått signaler om at kjøpet går i orden. For ektemannen har ting imidlertid ikke gått i orden, og han er nå kvinnens eksmann.

Låne penger? Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.