NyheterIngen renteøkning i sikte

Ingen renteøkning i sikte

Mange frykter at den sterke økningen i boligmarkedet kan sette fart på renteøkningene. Nå melder sjeføkonomen at det ikke er noen renteøkninger i sikte.

Publisert: 9. jul. 2020

Senest i mai mente sentralbanken at boligmarkedet hadde for lav aktivitet. Det har imidlertid snudd, for boligmarkedet har utviklet seg langt bedre enn det ekspertene antok da koronakrisens virkninger slo inn over landet for fullt. Maitallene var en stor overraskelse, mens junitallene viser seg å være mye sterkere enn normale junitall. Prisutviklingen for juni har også vært sterkere enn normalt, men likevel mer som forventet.

Den sterke økningen i boligmarkedet har ført til at mange frykter fortgang i renteøkningene. Norges Bank har signalisert en uendret rente frem til slutten av 2022, men det var før de sterke boligtallene. Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, mener at dersom boligveksten fortsette i det samme tempoet fremover, kan det føre til at Norges Bank varsler en tidligere renteoppgang.

Sentralbanken har redusert styringsrenten med 1,50 % til det historiske bunnivået 0 %. Rentereduksjonen, enklere boliglånsforskrifter og gjenåpningen av samfunnet er faktorer som kan forklare den sterke utviklingen i boligmarkedet. Imidlertid tror ikke Haugland at boligprisene kommer til å vokse i det samme tempoet fremover, og avlyser dermed en mulig renteoppgang.

Hun understreker imidlertid at prognoser alltid er usikre, og at dersom boligprisene fortsetter å øke så kan det føre til en raskere renteøkning. Haugland tror derimot at det vil bli et annet forløp det vi har sett for oss, noe som i så fall vil få Norges Bank til å signalisere renteoppgang. Hun legger til at sentralbanken ikke tar forhastede beslutninger, og setter ikke umiddelbart opp renten.

Sjeføkonomen mener farten i boligprisene er en av flere usikkerhetsfaktorer som følge av koronakrisen, hvor stemningen markedet ble veldig negativt. Men med oppgangen de to siste månedene, er nivået fra før koronakrisen inntraff passert. Haugland mener de siste to månedene med vekst, må sees i sammenheng med mars og april som var to dårlige måneder.

Etter at de overraskende sterke tallene for mai ble kjent, endret DNB sin boligprognose kraftig. Meglerhuset ser likevel for seg en prisvekst i år på omtrent 3 %. For juli og august spår DNB en sesongjustert vekst på henholdsvis 0,4 % og 0,2 %, noe som tilsvarer tall som er litt sterkere enn normalen for disse månedene.

Etter dette tror Haugland veksten i boligprisene vil avta i siste halvår. Hun viser til at det er lite sannsynlig at det kommer nye rentekutt fra sentralbanken, og selv om den økonomiske oppsvingene fortsetter vil den sannsynligvis ikke bli like kraftig som de siste månedene. Hun tror Norges Bank er mest opptatt av arbeidsledigheten, som påvirkes best ved lave renter. Haugland tror derfor ikke at sentralbanken hensyntar veksten i boligprisene.

I tillegg til lavere rente, har Finansdepartementet gjort endringer i boliglånsforskriften for å stimulere boligmarkedet. Bankene kan derfor fravike fra kravene i forskriften i opptil 20 % av lånesøknadene, mot 10 % som var før endringen. Haugland tror også at dette har vært med på å bidra til de sterke boligtallene. Imidlertid kan dette bli reversert, dersom Finansdepartementet går tilbake til de opprinnelige kravene.

 Haugland tror boligprisene må stige svært mye dersom de skal bli viktigere enn arbeidsledighet, og ikke minst mange de husholdningene som trenger lav rente på grunn av permitteringer.

I juni var boligprisene i Norge 3,4 % høyere enn for ett år tilbake. Det er i utgangspunktet en ganske ordinær årlig vekst, men den følger inntektsveksten til husholdningene. I år ligger det an til å bli dårlig lønnsvekst, noe som dermed skaper økt tempo i boligmarkedet.

Rentemarkedet har registrert de positive nyhetene om norsk økonomi, men den styrende 3-måneders pengemarkedsrenten (NIBO) har imidlertid kun økt med 0,3 %. Denne renten er styrende for den flytende boliglånsrenten. Heller ikke det kortsiktige rentemarkedet har reagert spesielt på de positive nyhetene om norsk økonomi, men fallene i den såkalte byttelånsrenten (lån med lang løpetid) har stoppet. Haugland mener dette indikerer at bunnen nå er nådd i rentemarkedet.

Låne penger? Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.