Hva er styringsrente?
Hva er egentlig styringsrente, og hvorfor er den så viktig for privatøkonomien? Ordet styringsrente – også kjent som signalrente – er renten bankene mottar på sine innskudd i Norges Bank. Dermed påvirker styringsrenten i neste runde hvilket rentenivå bankenes kunder får på innskuddene sine. Videre henger innskuddsrenten alltid sammen med lånerenten; kunder som setter inn penger mottar renter (får betalt) for innskuddene sine, mens kunder som låner penger betaler for dette i form av renter.
I praksis kan Norges Bank når som helst endre styringsrenten, men for å gi forutsigbarhet skjer dette ved såkalte rentemøter, som normalt holdes hvert kvartal. Norges Bank hever eller reduserer styringsrenten for å styre inflasjonen og utviklingen i den norske økonomien. Dette påvirker en mengde faktorer, som kronekursen, forbruket, oljeprisen, arbeidsledigheten, boligprisene og etterspørselen etter lån. Styringsrenten blir fastsatt basert på hvilken forventning Norges Bank har til fremtidig utvikling, samt som et middel til å korrigere økonomiens nåværende tilstand. Med andre ord benyttes den til å styre viktige deler av den norske økonomien – derav navnet styringsrente.
I praksis vil en lav styringsrente stimulere til økt låneopptak samtidig som det gir økte priser (inflasjon). Høy styringsrente har motsatt effekt. For alle som har lån, er det gunstig med lavest mulig styringsrente. Samtidig er det også gunstig med forutsigbarhet. I desember 2019 vedtok Norges Bank at styringsrenten skulle holdes uendret på 1,5 %, som ved inngangen til 2019 på 0,75 %.
Tror på økonomisk vekst
Norges Bank publiserer løpende sine egne spådommer om renteutviklingen fremover, noe som kalles for rentebanen. Den forteller hva Norges Bank tror om renteutviklingen i årene fremover, men er ikke fasiten og dermed heller ikke nødvendigvis svaret på kommende beslutninger. Rentebanen justeres kvartalsvis, og benyttes av bankene til å komme med sine egne spådommer. Rentebanen til Norges Bank ved inngangen til 2020 forteller om en renteøkning på 0,10 %. Det betyr at dagens styringsrente på 1,50 % skal ligge på 1,60 % ved årets slutt – en marginal økning sammenlignet med økningen som fant sted i 2019.
De største bankene i Norge er DNB, Nordea og Danske Bank. Andre toneangivende banker i Norge er Handelsbanken, Sparebank 1 Gruppen, som består av 5 regionsbanker og 10 øvrige lokalbanker, samt Eika-alliansen som bestyr av 69 selvstendige lokalbanker.
- Vi tror den økonomiske veksten vil ta seg opp, samtidig som rentene forblir lave, uttaler Torje Gundersen i DNB Asset Managment.
Norges største bank har tidligere uttalt at de ikke tror på renteendringer fra Norges Bank de nærmeste årene, så fremt det ikke forekommer dyptgripende internasjonale hendelser som påvirker verdensøkonomien. Markedsprognosene til DNB Asset Managment publiseres månedlig. Nå i januar 2020 har de vektlagt Trumps ønske om gjenvalg og amerikanernes handelsavtale med Kina, som i praksis har bidratt til et redusert globalt konfliktnivå. Gundersen mener dette legger til rette for en positiv prognose for såkalte risikable aktiva fremover.
- Fjoråret var også preget av mye usikkerhet, fortsetter Gundersen. Men 2019 ble likevel et godt år for finansmarkedene. Børsene løftet seg til nye høyder på slutten av 2019, noe som skjedde på tross av politisk uro, svak global vekst og en skuffende resultatutvikling. Etter flere år med god vekst i finansmarkedene fører det til nervøsitet, men ser vi på tallene er det likevel mest sannsynlig at 2020 blir bra, understreker han.
Rentene følges nøye av analytikerne i det taktiske teamet til DNB. De har falt løpende, og det er satt nye bunnrekorder de siste 30 årene. Globalt er det en negativ rente på rundt 20 prosent av alle obligasjoner. Det nye er at de såkalte lange rentene er svært lave eller tilnærmet null. Lav rente i obligasjonsmarkedet er likevel å foretrekke, sammenlignende med negativ rente. Gundersen tror på vekst i 2020, selv om det ikke er enstemmighet i dette blant verdens ledende økonomer.
- Vi tror veksten har potensialet til å overraske positivt, fordi pengepolitikken til sentralbanken er svært ekspansiv så lenge inflasjonen er lav. Samtidig påvirkes økonomien positivt av sannsynligheten for at Trump gjenvelges for fire nye år – selv om dette kan endres raskt ved nye handelskonflikter, eller dersom USA havner i en ny krig i Midtøsten.
DNB Asset Managment kan fortelle at privatøkonomien i Norge er i god form, samtidig som det er grunn til å forvente at den svakeste delen av økonomien tar seg opp i 2020.
Nordea Markets mener Norges Bank kommer til å holde styringsrenten uendret i 2020. Sjefsøkonom i Nordea, Joachim Bernhardsen, viser til at veksten har vært litt svakere enn ventet det siste halvåret, samtidig som kronen er to prosent svakere enn det Norges Bank hadde forventet og at både renter i utlandet og oljeprisen har økt.
- Vi tror Norges Bank vil opprettholde signalet de har sendt om at det er mer sannsynlig med renteøkning enn rentekutt. Men vi tror ikke det skjer noen økninger i perioden ut 2022, avslutter Bernhardsen.
Sjefstrateg Christian Lie i Den Danske Bank Wealth Management mener også at en gjenvalg av Trump i 2020 kan være gunstig for finansmarkedene. Han peker på at 2019 var preget av en økonomisk opptur, samtidig som det ved inngangen til 2020 ligger til rette for videre oppgang.
- Selv om redusert politisk uro, lysere vekstutsikter og fortsatt lave renter bør redusere risikofaktorene, er vi ydmyke ovenfor at både godt kjente og ikke minst nye risikofaktorer kan blusse opp og skape rabalder. Det finnes både positive og negative faktorer for verdensøkonomien fremover. Fjorårets vekstfrykt ble ved inngangen av året drevet av økonomiske innstramminger i USA, og deretter den eskalerende og pågående handelskrigen mellom USA og Kina.
Forventer bedre økonomisk klima
Den Danske Bank viser til at det har vært tre amerikanske rentekutt og over femti globale det siste halvåret. Kombinert med en nedtrapping av den pågående handelskonflikten og økonomiske lyspunkter, forventer de et bedre økonomisk klima i 2020. Industriens vekstindikator har dessuten steget fire måneder på rad, og har posisjonert seg over det kritiske nivået. Den Danske Bank vektlegger at vekstperioder for industrien historisk i gjennomsnitt har vart i fjorten måneder.
Handelsbanken er blant de som er sikre på at renten forblir uendret, og at rentebanen til Norges Bank heller ikke vil få store endringer. Handelsbanken viser til at kronekursen har utviklet seg svakere enn hva Norges Bank opprinnelig hadde forventet, og at det er en faktor som kan øke rentebanen.
- Sannsynligheten for en vekststagnering i Norge har blitt såpass tydelig, at selv ikke kronekursen er en sterk nok årsak til at rentebanen økes, uttaler seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 er mer usikker på hva som venter i 2020. Han tror likevel at rentene blir liggende uendret gjennom 2020, og at Nores Bank deretter er uklare om hva de gjør videre.
- Norges Bank legger stor vekt på rapportene fra de regionale nettverkene. Den nyeste rapporten kan tale for en reduksjon av rentebanen, og dermed renteutviklingen fremover, forteller Andreassen. Dette er han derimot ikke enig i. Nettverket signaliseres en vekst i det neste halve året på 1,9 %. I rapporten til Norges Bank i september hadde de et anslag på 1,5 % og lavere. Nettverket signaliserte dermed en mildere oppbremsing enn hva Norges Bank la til grunn i september, forteller sjeføkonomen.
Andreassen i Sparebank 1 tror at rentenivået fremover avhenger av hvor mye gjeld som blir nedbetalt – eller ikke nedbetalt – av norske husholdninger i 2020.
En annen sjeføkonom med samme etternavn, sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, er et velkjent navn når forskjellige medier ber om ekspertuttalelser om renteutviklingen. Andreassen i Eika Gruppen er sikker på at Norges Bank kommer til å kutte renten i 2020. Han ivrer for at styringsrenten skal ned, noe han har gjort i lang tid.
- De må nedjustere. Norges Bank sier ofte at det er lite endring fra forrige gang, men nå må de nedjustere ganske mye. Det tror jeg vil skape en bedre balanse i selve rentepolitikken.
I praksis betyr det at han forventer en renteutvikling som blir lavere enn hva Norges Bank har kommunisert. Andreassen i Eika Gruppen viser til at Statistisk sentralbyrå har vært for optimistiske i prognosene sine, og at et kraftig fall i industri- og oljeinvesteringene kan true veksten i norsk økonomi. Sammen med en svak eksport og et svakt forbruk, som viste negativ utvikling på slutten av 2019, ligger det an til dårligere prognoser enn hva Norges Bank baserer seg på, og dermed en lavere renteutvikling i 2020.
