Forbrukerrådet gikk i går ut med en advarsel om villedende praksis hos en rekke kjente aktører. Hele ti aktører er avslørt for å drive med juks, men syv er ærlige, viser undersøkelsen fra Forbrukerrådet. Jukset foregår ved at banker, forvaltere og livselskap måler kvaliteten på kombinasjonsfond og til dels rentefond til pensjonssparing, på en måte som er feilaktig. Konsekvensen er at kundene velger dårlige og unødvendig dyre fond, som på sikt reduserer pensjonen.
Allerede i 2018 var denne praksisen under lupen hos Finanstilsynet, som kritiserte praksisen og mente den skaper et feilaktig inntrykk av fondets resultater, slik at det fremstår som bedre enn hva det i virkeligheten er. Tilsynet vurderte det som villedende, likevel har mange ikke ryddet opp i praksisen sin og fortsetter på samme måte.
- I praksis viser disse fondene frem en flott NM-medalje. Men i realiteten måler de seg mot et lokalt kretsmesterskap. Det er direkte uredelig ovenfor kundene, som risikerer å velge et dårlig og unødvendig dyrt fond når de skal spare til pensjon. På sikt reduserer dette de fremtidige pensjonsutbetalingene, uttaler fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge B. Jensen.
Kvaliteten på et fond skal måles ved å sammenligne avkastningen mot en indeks som viser fondets investeringsverden. Denne målemetoden kalles for referanseindeks. Problemet er at mange isteden sammenligner mot en indeks som er svært enkel å slå. Kundene får se flotte grafer hvor fondet fremstår som å ha oppnådd bedre lønnsomhet enn referanseindeksen. Men måles fondene mot riktig indeks, viser fondene en lavere avkastning. Dette fremgår av rapporten til Forbrukerrådet, hvor alle fondenes referanseindekser har blitt ettergått mot fondenes reelle investeringer.
De er store og kjente tilbydere som Forbrukerrådet nå ha tatt i juks. De uærlige aktørene er Odin, Nordea, Storebrand, Sparebank 1 og Gjensidige. Samtidig viser rapporten at de ærlige aktørene er KLP, DNB, Danske Bank v/Danica, Eika-sparebankene, Frende og Alfred Berg.
Jukset gjelder i hovedsak fond med lav til temmelig høy risiko. Det betyr at det gjelder samtlige varianter av kombinasjonsfondene, inkludert de som selges innenfor pensjonsprodukter – også kjent som fondsprofiler og fondspakker.
Rundskrivet fra Finanstilsynet har bedt aktørene som bruker en annen referanseindeks, om å som minimum opplyse dette til kundene, slik at de på en forståelig måte kan få vite at fondenes resultater sannsynligvis fremstår som bedre på grafer enn hva de i virkeligheten er.
- På dette området svikter de aller fleste. Noen omtaler overhodet ikke målefeilen, mens de fleste gjør den til en bagatell med uttrykk som «mulig avvik» eller med vanskelige faguttrykk som at kredittrisikoen ikke fullstendig gjenspeiles i referanseindeksen, opplyser Jensen.
Storebrand og Eika-bankene er de eneste som viser vilje til å fortelle kundene hva målefeilen innebærer. For Storebrand gjelder dette imidlertid kun for fond utenfor pensjonsproduktene. Når det gjelder pensjonsprodukter, svikter også Storebrand. Nordea og Skagen er ikke stort bedre, da de nekter å la seg måle. Disse plasserer seg godt på jukselisten, siden de ganske enkelt har fjernet referanseindeksen for andre fond. Samme metode er benyttet av Skagen, Pareto Asset Management og Vibrand Kapitalforvaltning.
- Det medfører store ulemper for kundene et fond fjerner eller lar være å ha en målestokk. Muligheten til en referansemåling er helt sentral for at kunden skal kunne vurdere kvaliteten. Disse tilbyderne omgår dermed rangeringene. Forbrukerrådet anbefaler forbrukerne å styre unna fond som ikke har referanseindeks, advarer Jensen.
I den siste rapporten fra Forbrukerrådet, ble kvaliteten til disse fondene målt. Omtrent samtlige av fondene for de aktuelle selskapene fikk klassifiseringen «lav kvalitet». Med unntak av Skagen fond, som hadde for kort historikk til å lage sikre konklusjoner.
Forbrukere kan dermed ikke stole på at fondene måler avkastningen på en ærlig måte. For å kunne finne ut av jukse-indeksene, er det nødvendig om inngående kompetansen innen referanseindekser, kredittrisiko, likviditetsrisiko og durasjonsrisiko. Vanlige forbrukere er dermed dårlig rustet til å avsløre juksefondene.
- Frem til det ryddes opp i fondsmålingene, må kundene velge slike fond basert på det laveste årsgebyret, forteller Jensen.
I tillegg til juksingen avslørte undersøkelsen til Forbrukerrådet at kombinasjonsfondene i lang tid har prestert dårlig i forhold til sine riktige referanseindekser. Dette er dermed nok et argument for å velge fond basert på den laveste prisen.
