Flere nordmenn opplever nå store økte kostnader på både boliglån og på strøm. Dette er en «ny virkelighet» for mange ettersom vi har blitt godt vandt med lave faste kostnader. Januar var første måned hvor norske husholdninger virkelig fikk merke den nye renten og kostnadene kommer på norske boliglån kommer bare til å stige over de neste månedene i takt med når rentehoppene blir implementert. Det er i tillegg ventet ytterligere 2 rentehopp i Norge frem mot sommeren.
Dette har ført til at stadig flere nordmenn velger å benytte seg av avdragsfriheten som bankene har som en funksjon i banken. Dette er normalt forbeholdt de som har en god del egenkapital innkapslet i gjelden sin. I Norge så har vi hatt sterk boligprisvekst de siste årene og det har ført til at nordmenn har en «gevinst» på sine boliglån.
Hva er avdragsfrihet?
Avdragsfrihet er når du kun betaler renter men ikke avdrag på ditt lån. Det betyr at kostnaden på et lån går betraktelig ned, men du betaler kun rentekostnaden som betyr at lånet ditt ikke går ned men det går heller ikke opp heller. Avdragsfrihet kan bli gitt til de som har over 15 % egenkapital og så har bankene egne retningslinjer for hvordan de praktiserer dette.
Hvordan søke om avdragsfrihet?
Det å søke om avdragsfrihet er veldig enkelt hos de aller fleste bankene:
- Gå inn i nettbanken
- Velg boliglån
- Klikk på «endre boliglån»
- Velg avdragsfrihet
- Velg hvor lenge du ønsker avdragsfrihet
- Send søknad
Hvis du har nok egenkapital så vil en del banker autoinnvilge dette men i noen tilfeller så vil det bli en manuell vurdering.
Er det lurt å søke om avdragsfrihet?
I en kort periode så er avdragsfrihet helt uproblematisk, det kommer til å forlenge perioden du betjener lånet ned men det vil ikke ha noen store påvirkninger. Over tid så er dette med avdragsfrihet ikke en løsning som man kan bruke over tid. Noen økonomer vil vel hevde at det å bruke avdragsfriheten blir som å bruke en «sovepute» for på et eller annet tidspunkt så må man tilpasse seg økonomien. Det kan derfor være bedre å heller prøve å tilpasse økonomien til det nye kostnadsbildet:
- Sjekk om du kan kutte på kostnader på mat og andre faste kostnader
- Sjekk at skattekortet ditt er riktig (høyere rentekostander gir høyere skattefradrag)
- Ta en gjennomgang av strøm og forsikringer for å se om du kan spare penger der
- Få ned forbruket
- Bygg opp en buffer med 3-4 måneder inntekt
Om du i perioden hvor du bygger buffer ønsker avdragsfrihet så vil vi si at dette kan være smart. Det er likevel slik at veldig mange ikke klarer å spare penger uten å faktisk kutte i kostnadene. Så om du velger å bruke avdragsfriheten så bør du sørge for at du faktisk sparer penger inn samtidig, da får du det beste av to verdener.
Hvis boligprisene går ned så avdragsfrihet utover din egenkapital
Verden er veldig usikker og uforutsigbar nå. Hvis man leser avisen nå så kan man få inntrykk av at boligprisene bare skal marginalt ned før de skal gå opp igjen, men ingen vet helt sikkert. Om du tar avdragsfrihet – samtidig som boligprisene går ned så spiser du i praksis av egenkapitalen som du har. Om du ikke har planer om å flytte så spiller dette veldig liten rolle men om du drømmer om større hus eller kanskje du ønsker å flytte senere så kan det være dumt å spise av egenkapitalen.
Avslag på avdragsfrihet
Bankene har strammet inn allerede på kassekreditt og bedriftslån. Det ligger dermed i kortene at bankene kommer til å stramme inn ovenfor privatpersoner og dette kan føre til at du får avslag på avdragsfrihet. Grunnen til at du får avslag på avdragsfrihet kan være at banken er usikker på boligmarkedet eller at de er usikre på gjeldsgraden din. Hvis du får avslag på avdragsfrihet så kan du søke om et nytt boliglån i en annen bank med avdragsfrihet for å se om de vurderer annerledes.
