NyheterEn av fem nordmenn har fått dårligere råd

En av fem nordmenn har fått dårligere råd

Koronakrisen har ført til at en av fem nordmenn har fått dårligere råd. Samtidig ventes det at en omfattende inkassobølge treffer norske husholdninger i tiden fremover.

Publisert: 29. jun. 2020

En ny undersøkelse viser at en av fem nordmenn har fått dårligere råd som følge av koronakrisen. Tallene viser at nordmenn har fått redusert kjøpekraft, noe som har gått ut over en mengde bransjer. Samtidig venter gjeldsøkonom at norske husholdninger i tiden fremover vil treffes av en omfattende inkassobølge.

Undersøkelsen ble utført av markedsanalysebåret Opinion, og viser at krisen har fremtvunget nye handlemønstre, økt prisbevissthet og bedre planlegging av innkjøpene. 20 % oppgir at den personlige økonomien eller husstandens økonomi har blitt dårligere som følge av koronakrisen. Det skyldes en rekke årsaker, med alt fra lønnsreduksjoner, permitteringer, oppsigelser eller andre faktorer.

Omtrent 60 % at de som oppgir å ha fått dårligere råd, forteller at dette har ført til at de har blitt mer prisbevisste gjennom månedene med de mest aktive smittevernrestriksjonene. Kun 20 % av de som ikke har fått dårligere råd, sier at de har blitt mer prisbevisste. Samtidig opplyser nesten en av tre nordmenn at koronakrisen har ført til at de permanent har endret sin kjøpeatferd. Undersøkelsen viser at 46 % av befolkningen har endret kjøpsadferden sin, hvorav kvinner står for 55 % og menn for 37 %. Som konsekvens har netthandelen opplevd en sterk økning. I kombinasjon med at en av tre sier de har permanent endret kjøpeatferden sin, er dette er et kraftig signal til fysiske butikker.

Da Norge nærmest stenge ned over natten, førte det til at verdier for milliarder ble satt på vent. 10 % forteller de har utsatt oppussing og ombygging, mens 4 % utsatte innkjøp av større ting som møbler, bil, hvitevarer og forbrukerelektronikk.

Samtidig har fallet i økonomien hittil ikke ført til store utslag i antall inkassosaker mot privatpersoner, men dette ventes å endre seg. Inkassoselskapet Lindorff spår at en omfattende inkassobølge kommer til å treffe norske husholdninger i tiden fremover, som ventes å nå toppen ved starten av 2021.

På tross av alle husholdningene som har opplevd inntektsbortfall, har dette hittil gitt små utslag i arbeidsmengden til Lindorff. Tallene deres viser at antall inkassosaker i mai kun hadde en økning på 2,3 % sammenlignet med mai i 2019. Lindorff tror imidlertid dette vil endre seg vesentlig i tiden fremover. De forventer en kraftig økning i inkassosakene de neste månedene, som følge av at gjeldsnivået til nordmenn har nådd rekordbeløp og at landet har hatt den største arbeidsledigheten siden andre verdenskrig.

Foreløpig har antallet inkassosaker gått ned, noe som hovedsakelig skyldes at det offentlige har sendt færre saker. Lindorff opplyser at også beløpene som er utestående har blitt lavere. De mener det skyldes at saker med store beløp ofte er knyttet til boliglån eller billån, som de siste månedene har fått avdragsfrihet. Dermed har de sakene som normalt ville gått til inkasso den siste tiden ennå ikke kommet. Det er dette etterslepet som gjør at Lindorff nå forventer en omfattende inkassobølge utover høsten og vinteren.

Mange som har blitt rammet av arbeidsledighet har blitt støttet med velferdsordninger, i tillegg til at bankene har innvilget betalingsutsettelse. En del har også oppspart buffer som har holdt privatøkonomien i gang. Lindorff tror det kommer en ytterligere topp i antallet inkassosaker når alle disse faktorene er ute av bildet. 

Også blant bedriftene er ser Lindorff en økning i konkursene, et inntrykk som også støttes av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Bedriftene har ikke de samme velferdsordningene som privatpersoner, og har gjerne mindre å gå på enn husholdningene. Virke frykter en høy økning i antall konkurser som følge av at bedriftene de siste ukene har utbetalt feriepenger, og to runder med skyldig merverdiavgift.

Låne penger? Hvor stort lån trenger du?

Lånebeløp:250 000 kr
250000
Nedbetalingstid:10 år
10
Månedskostnad:
fra 3 732 kr *

* Eksempel nom. rente 12,90%, eff. rente 13,76%. 250 000 kr over 10 år.
Etableringsgebyr 950 kr. Kostnad 197 860 kr. Totalt 447 860 kr.

Nom. rente 7,49%-26,9%. Eff. rente 8,99%-31,3%.
Rente baseres på individuell kredittvurdering.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ved å oppgi din e-postadresse samtykker du til å få periodiske e-poster fra oss om privatøkonomi og lån. Du kan når som helst melde deg av.