Enorme krisepakker til tross, en ny undersøkelse viser at en av fem bedrifter ikke klarer å overleve lenger enn tre måneder. Dette vil føre til ytterligere økning i arbeidsledigheten, og ramme økonomien ytterligere gjennom redusert kjøpekraft. Sammen med et boligsalg som har stoppet opp og en oljepris som er kraftig redusert, er utsiktene dystre for den norske økonomien.
Det er Sentio som på vegne av Sparebank 1 SMN har kontaktet 600 ledere i næringslivet, for å få tilbakemelding om konsekvensene for ledernes bedrifter. Undersøkelsen ga mer negative tilbakemeldinger enn forventet.
- Jeg ble negativt overrasket over undersøkelsen. Tilbakemeldingene Sparebank 1 SMN mottar fra det norske næringslivet er svært dramatiske og alvorlige, sier Vegar Helland, konserndirektør i Sparebank 1 SMN.
Undersøkelsen slår fast at før Norge stengte ned den 11. mars, trodde 48 % av de spurte bedriftene at 2020 ville betyr økt omsetning. Denne andelen er nå nede i 31 %. Av de spurte forventer 13 % at de må kutte i antall ansatte i tiden fremover. Samtidig forventer et stort flertall at det blir nedgang i omsetningen, og at arbeidsledigheten vil øke. Helland mener tilbakemeldingene kan være et signal om at den norske økonomien kommer til å rammes enda hardere enn man har trodd til nå. Samtidig er det store forskjeller mellom regionene, noe som spesielt skyldes kollapsen i oljeprisen. Det har ført til at selskaper på Vestlandet er rammet ekstra hardt.
Sparebank 1 SMN har gjennomført tilsvarende undersøkelser gjennom flere år, helt tilbake til 2001. Ved å sammenligne svarene fra finanskriseåret i 2008, ser man et enda dypere fall i 2020.
- Krisen vi er inne i nå treffer enda bredere og dypere. Når vi ser tilbake på finanskrisen og svarene vi fikk da, så er det tydelig at den ikke gikk så dypt den gangen, sier Helland.
I undersøkelsen oppgir hele en av fem bedrifter at de ikke er i stand til å klare seg lenger enn tre måneder med nedstenging av det norske samfunnet. Helland mener det norske næringslivet er skjørt. Blant de små og mellomstore bedriftene, er det 20 til 25 % som har underskudd hver eneste år mens 10 % har negativ egenkapital. For mange går det fra hånd til munn, og det går så vidt.
Helland mener at de rekordstore krisepakkene kommer til å virke ved at det gis statsgaranterte lån og kompensasjoner. Han er imidlertid bekymret for sommeren. Da vil en del av medarbeiderne i bedriftene som nå er stengt få en mer normal hverdag, samtidig som bedriftene trenger arbeidskapital for å få hjulene i gang igjen. Men så kommer sommeren og feriepengene skal utbetales. Helland tror dette kommer til å bli vanskelig for mange bedrifter, som ganske enkelt ikke har penger tilgjengelig til å utbetale feriepengene.
- Vi får den store testen i juni og juli når bedriftene skal utbetale feriepenger. Mange er nå i en situasjon hvor de ikke har likviditet til å betale feriepenger, sier Helland.
Det er foreslått tiltakspakker som sikrer at bedriftene får kapital til å overleve feriepengeutbetalingene i sommermånedene, foreløpig er disse ikke vedtatt.
