Rentekuttene fra Norges Bank skulle ha kommet arbeidsledige og permitterte til gode i den største økonomiske krisen Norge har opplevd i moderne tid. DNB valgte derimot kun å videreføre deler av kuttene, samtidig som virkningen ikke skulle være gjeldende før 1. mai. Etter en uke med kraftig kritikk, valgte Norges største bank i går å kjøre full retrett. Dette skjedde først etter omfattende pågang fra ledende politikere, økonomer og ikke minst fra bankens egne kunder. Det er grunn til å tro at DNBs taktikk har ført til massiv kundeflukt, ettersom konkurrerende banker som har tilbudt både større og umiddelbare rentekutt melder om rekordpågang av kunder som vil bytte bank.
- Vi har kuttet rentene to ganger de ti siste dagene, i en situasjon som er ekstraordinær for Norge. Datoen for når renteendringene iverksettes er viktig for mange kunder slik situasjonen har blitt, uttaler Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarkedet til DNB.
Samtidig melder banken at de ikke har ferdig en teknisk løsning som gjør det mulig å fremskynde de to rentekuttene. Likevel lover de at løsningen for rentekuttene skal være på plass fra senest 5. april.
- Daglig snakker våre rådgivere med tusenvis av kunder som har havnet i en vanskelig situasjon. Vi forsøker å hjelpe alle med eksempelvis avdragsfrihet og andre tiltak. Nå ber vi om at de av kundene våre som lurer på hvilken rente de får, venter til de får det endelige brevet fra oss, og ikke kontakter oss med spørsmål om dette, sier Blekeli Spiten.
DNB varslet først om et rentekutt på 0,35 % etter at Norges Bank satte ned renten med 0,50 % i første runde. Deretter varslet DNB om et rentekutt på 0,50 % etter at Norges Bank satte ned renten med 0,75 % i andre runde. Kuttene på totalt 0,85 % skulle først gjelde fra henholdsvis 1. og 2. mai. DNB har henvist til både pengemarkedsrentene og til at banken ikke har systemer til å sette ned renten umiddelbart. Sistnevnte har provosert ekstra mange. Professor Tor Walling Andreassen ved Norges Handelshøyskole mener dette er tøys.
- At Norges største bank sliter med systemene for å kunne sette ned renten tror jeg ikke noe på. Spesielt når mindre banker klare å gjøre det umiddelbart. Man skulle tro at DNB med sine enorme ressurser og tilgang til kompetanse, skulle klare å få dette ordnet over natten, sier Andreassen.
Andre eksperter mener DNB fullstendig har misforstått signaleffekten de gir ved å både kutte lite, og kutte sent. Det oppleves svært provoserende av de mange som nå er berørt av den økonomiske krisen. Det totalt kuttet på 0,85 % gjelder til overmål kun for et fåtall av bankens kunder, som har såkalt «grønt boliglån» og bankens Saga-kunder. De aller fleste DNB-kundene må imidlertid innfinne seg med et langt lavere rentekutt.
Sbanken har derimot valgt en annen strategi enn DNB, og har umiddelbart blitt belønnet av boliglånskundene. Da Sbanken innså reaksjonene på bankenes vanlig treghet ved rentekutt, tok de grep og reduserte renten umiddelbart. I tillegg valgte Sbanken å redusere med 1 %, en sats som tilkommer de fleste av bankens kunder.
Sbanken opplever nå en eksplosjon av nye kunder. Første dag med rentekutt og kun timer etter at banken sendte ut pressemelding om dette, opplevde Sbanken en økning på 443 % i antall søknader om å flytte boliglånet sammenlignet med dagen i forveien. Andre dag med rentekutt ga en økning på 985 %. Sammenlignet med snittet for de to siste ukene, har banken opplevd en total økning på 649 % søknader om å flytte boliglånet. Sbanken forteller at de nye kundene som flokker seg til banken i hovedsak kommer fra storbanker som ikke har gjennomført rentekuttene.
Andre banker er nå i ferd med å følge etter i fotsporene til Sbanken. Sparebank 1 Hallingdal og Valdres har innført Norges hittil største rentekutt på 1,1 % med umiddelbar virkning. Sandnes Sparebank har innført rentekutt på 1 % med virkning fra 15. april, mens Fana Sparebank har innført rentekutt på 1 % med virkning fra 27. mars. Det er ventet at andre banker vil følge etter i dagene fremover, både i rentekuttets størrelse og innføringstidspunktet.
