DNB-rapporten viser at antallet forsøk på bedragerier mot banken og bankens kunder økte med 23 % fra 2018 til 2019. Banken mener denne økningen er oppsiktsvekkende, og advarer nå mot en helt ny svindelmetode. Gjennom sitt Financial Cyber Crime Center, som er bankens avdeling for forhindring av svindel, avdekker DNB løpende nye metoder som benyttes til å svindle både banken og bankens kunder.
- Økningen er veldig stor, forteller svindeljeger Terje Fjeldvær i DNB. Han opplyser at 23 % økning på ett år er betydelig og svært spesielt.
Spesielt nevnes Finn.no, som hyppig benyttes som utsender av svindelmeldinger. Meldingene fremstår troverdige og kommer gjerne fra en bank eller finansinstitusjon, og inneholder linker som tilsynelatende er legitime. Ved å trykke på linken tas brukerne videre til skreddersydde svindelsider, som ber brukeren om å logge inn ved å benytte BankID. Brukere som tror de logger inn hos en ekte bank eller finansinstitusjon, oppgir dermed innloggingsopplysningene sine til svindlerne.
- Hvis du trykker på meldingen fra Finn.no havner du på nettsiden til svindlerne. Der informeres du om at du må logge inn, f.eks. via DNB, slik at du må oppgi fødselsnummer og BankID. Slik stjeles informasjonen din, sier Fjeldvær i DNB.
DNB melder også om en økning i såkalte investeringsbedragerier. Dette er en bedrageriform hvor ofrene lures til å overføre penger, i tro på at de gjør investeringer som skal gi avkastninger. Denne bedrageriformen har hatt en økning på 125 % fra 2018 til 2019. Ofte benyttes norske kjendiser som lokkemiddel.
- Kundene ser annonser i sosiale medier som inneholder kjendiser. Når de klikker på en link kommer de inn på en profil med en kjøpsplattform. Denne er laget på en taktisk måte, for å lure flest mulig til å utføre en liten investering, forteller Fjeldvær i DNB.
Etter en første liten investering blir offeret kontaktet av svindlerne, som overtaler dem til å investere mer. Selgerne fremstår hyggelige, men er eksperter på å manipulere gjennom telefon. Ofrene kommer i et mønster hvor de løpende fortsetter å investere mer og mer. I enkelte tilfeller har svindelofre tatt opp lån for å kunne finansiere investeringene. De forespeilede gevinstene kommer aldri til ofrene, i stedet tar svindlerne umiddelbart ut pengene som settes inn.
- Mye av økningen i denne typen svindler kommer fra annonser som misbruker kjendiser. Ofrene oppfatter annonsene som troverdige, og regner med at det må være trygt siden kjente personer benytter seg av tjenesten, opplyser Fjeldvær i DNB.
Bedragerimetodene blir stadig mer avanserte. I utlandet har det vært eksempler på svindlere som har forfalsket stemmer for å utføre bedragerier. Utviklingen er skremmende, siden selv mennesker som i utgangspunktet er skeptiske ikke klarer å høre forskjell.
En annen svindelvariant som også hadde kraftig økning fra 2018 til 2019 er såkalte direktørsvindler. Økningen var på hele 32 %. Denne svindelvarianten er bedrageriforsøk mot ledere i virksomheter, som lures til å tro at de mottar beskjeder fra sine overordnende, slik som at de må hurtigoverføre beløp.
- DNB mener utviklingen i 2019 er skuffende. Spesielt virksomheter burde ha høy bevissthet rundt bedrageri og også gode rutiner for betalinger. E-post er utrygt og virksomheter burde ha rutiner som oppdager falske e-poster, forteller Fjeldvær i DNB. Spesielt overrasket er han over økningen innen investeringsbedragerier og direktørbedragerier.
DNB har implementert avanserte systemer som overvåker betalinger for å kontrollere om kundene kan ha blitt lurt. Systemene er basert på innlæring av hvordan bedragerier utføres. På tross av disse systemene har økningen i antall bedragerier vært høy fra 2018 til 2019, og den later heller ikke til å stagnere i 2020.
- Baserer vi oss på hvordan 2020 har startet, blir det ikke mindre. Vi har svært mye å gjøre, sier Fjeldvær i DNB.
Totalt 4 042 svindelforsøk ble avdekket av DNB i fjor, hvorav 89 førte til politianmeldelse. Det betyr at det i snitt ble avdekket over 10 svindelforsøk daglig gjennom hele 2019. Den eneste nedgangen som kan spores er antall politianmeldelser, som gikk ned med 21 % fra 2018 til 2019 og skyldes politiets kapasitet.
Mange av forholdene kan føres tilbake til organisert kriminalitet, som er involvert i forhold som underslag, narkotika, våpen, hvitvasking av penger, prostitusjon og terror. Det har blitt avdekket flere eksempler på hvordan organiserte kriminelle lurer målgrupper med liten samfunnsforståelse, slik som nyankomne innvandrere, til å begå alt fra ID-tyverier til å ta opp lån.
Svindeljegerne hos DNB forhindret svindler for 993 millioner kroner i fjor, mens det estimeres at det ble gjennomført svindler for 230 millioner kroner.
- Det lar seg ikke gjøre å stoppe alle forsøk, fordi metodene hele tiden er under endring. Det er også slik at personer som har blitt manipulert ikke nødvendigvis forstår dette selv. Enkelte hører ikke engang på rådene fra oss når vi kontakter dem. Det er ikke realistisk å kunne stoppe all svindel, avslutter svindeljeger Fjeldvær i DNB.
