Allerede etter at sentralbanken satte ned renten med 0,50 % for snaue 10 dager siden, kom bankene på etterskudd. Rentekuttet som var ment å komme husholdningene til gode ble hos de fleste av bankene kun videreført med 0,35 %. Norges største bank, DNB, valgte i tillegg å ikke iverksette rentekuttet før nesten 1,5 måned senere, med virkning fra 1. mai.
Huseiernes landsforbund var tidlig ute med å kritisere DNB. De mente det skaper usikkerhet for norske boligeiere at banken ikke fulgte opp Norges Bank ved å sette ned renten med 0,50 %.
- For de fleste nordmenn er boliglånet den største bokostnaden. I en tid med store økonomiske usikkerheter, er det viktig at bankene følger opp beslutningene fra Norges Bank, uttalte morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.
Det kraftige kuttet på 0,50 % kom utenom sentralbankens ordinære rentemøter. Kuttet ble gjort for å dempe den økonomiske usikkerheten som har oppstått i kjølvannet av koronakrisen og den stengte aktiviteten over store deler av landet.
DNB var en av de første bankene til å senke renten, men valgte å kutte renten med «inntil» 0,35 %. Ulike kunder hos banken vil dermed få ulike rentekutt. I tillegg valgte banken å vente seks uker før renten trer i kraft for sine eksisterende kunder. I kjølvannet av dette rettet Huseierne kraftig kritikk mot banken.
- Som landets største bank og med staten som en stor aksjonær, er DNB en modell for de andre bankene. Nå vil også de andre bankene vegre seg for å kutte boliglånsrenten med samme beløp som rentekuttet fra Norges Bank, uttalte Meyer.
Huseierne anbefalte samtidig at forbrukerne er aktive, og følger med på rentekuttet de får i sin bank. De anbefalte boliglånskunder å ta telefon til banken sin, og be om å få rentekuttet umiddelbart.
Snaut en uke senere satte Norges Bank ned styringsrenten ytterligere. Den er nå på 0,25 % og har dermed blitt satt ned med 1,25 % på litt over en uke.
To dager senere melder DNB at banken svarer på rentekuttet med å sette ned renta med bare 0,85 %. Dette har ført til omfattende kritikk fra ledende politikere, økonomer og ikke minst fra bankens egne kunder.
Både Bjørnar Skjæran, nestleder i Ap, og Siv jensen, leder av Frp, mener bankene må sette ned rentene så raskt som mulig. Dette for å sikre at husholdningene får likviditet og bruker penger.
- Bankene vender det døve øret til, rentekuttet kommer først om flere uker, men det er nå folk trenger hjelp, sier Bjørnar Skjæran.
Bankene har håndtert rentekuttet forskjellig, de viser også til ulike forklaringer for hvorfor rentekuttet ikke fra Norges Bank ikke videreføres i sin helhet, og hvorfor ventetiden er så lang.
Etter det første rentekuttet videreførte Nordea hele kuttet med 0,50 % til kundene sine, men det første kuttet trer først i kraft 29. april. Nordea viser til at det er en varslingsfrist på seks uker for eksisterende kunder, og at de følger vanlig prosedyre. Forbrukerrådet har derimot uttalt at varslingsfristen på seks uker kun gjelder ved renteoppgang og når en endring skjer i kundenes disfavør, et rentekutt kan derfor innføres så snart det er praktisk mulig.
Sbanken opplyser at de normalt bruker 2 måneder på å endre renten etter et varsel, og at de gjorde et unntak da endringene trer i kraft 30. april. Sbanken satte ned renten med opptil 0,40 % etter det første rentekuttet, men har foreløpig ikke innført det andre.
- Bjørnar Skjæran mener bankene nå må tenke seg nøye om. Svært mange privatpersoner vil få store problemer med å forstå at det i den akutte situasjonen vi befinner oss i, skal ta seks uker før renteendringer trer i kraft. Folk skal ha tillit til bankene også etter at krisen er over. Den tilliten avhenger også av hvordan bankene håndterer situasjonen vi er i. Rentekuttene fra Norges Bank får ingen effekt dersom bankene ikke følger dem opp, sier Bjørnar Skjæran.
Siv Jensen, tidligere finansminister og leder av Frp, sier hun forventer at bankene så raskt som mulig tilbyr lavere boliglånsrente til kundene sine, og at de samtidig er svært fleksible.
- Norges Bank har satt ned styringsrenten, og mange banker har varslet at de vil sette ned rentene. Dette må komme folk til gode umiddelbart. Vi er avhengig av at det brukes penger for at samfunnet skal gå rundt, slik at bedrifter ikke går konkurs og arbeidsplasser blir borte. At boliglånsrentene nå settes ned er viktig for at folk skal få endene til å møtes dersom de får det tøft økonomisk, sier Siv Jensen.
Carl. O Geving, administrerende direktør i Norges eiendomsmeglerforbund, er blant de mange som nå er skuffet over DNB.
- På tross av en usikker pengemarkedsrente, er det overraskende at store banker som DNB avspiser kundene med 0,85 % når sentralbanken har kuttet 1,25 %. I en tid hvor bedriftene, husholdningene og staten gir alt gjennom en stor dugnad, er det vanskelig å forstå at bankene må finregne på sine egne utlånsmarginer, og til og med utsette rentereduksjonen med seks uker, sier Geving.
Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi ved BI, mener det ikke er noen årsak til at bankenes kal vente med kuttene. Hun krever rask handling fra bankene.
- Dersom rentekuttet faktisk skal hjelpe, er det avgjørende at bankene også kutter. De må følge opp og redusere utlånsrentene raskt, slik at det kan bidra positivt, sier Hilde Bjørnland.
Også bankkundene raser, diskusjonsfeltene i avisene er fulle av kritikk, det er spesielt DNB som får gjennomgå. Det samme gjelder på Facebook-sidene til DNB, som har hundrevis av innlegg fra bankens kunder som er frustrerte og truer med å skifte bank. Det store flertallet av innlegg har ikke fått svar fra banken, på tross av til dels lange innlegg fra svært engasjerte DNB-kunder.
DNB svarer på kritikken gjennom enkelte aviser, på sine egne nettsider og på et fåtalls innlegg på sine Facebook-sider. DNB svarer primært at deres fokus nå er på kunder som ønsker avdragsfrihet, dernest at de fokuserer på kunder som ønsker rådgivning. Når de gjelder rentenivået, viser banken til at de selv låner penger i et marked med en uavklart rentesituasjon, og ikke utelukkende fra Norges Bank. Sentralbanken har imidlertid innført såkalte F-lån, som er ekstraordinære lån laget for å tilføre DNB og de andre bankene likviditeten de trenger. Lånene gis med rente tilsvarende styringsrenten.
