Et av landets ledende bemannings- og rekrutteringsbyråer for privat og offentlig sektor, Manpower, har nylig avhold sitt årlige ManpowerGroup Forum. For første gang ble næringslivskonferansen arrangert digitalt. Årets versjon samlet næringslivstopper i form av et diskusjonspanel fra bransjene bygg, bank og dagligvare. Kort tid før konferansen ble arrangert, kom nyheten om at arbeidsmarkedsbarometeret har de dårligste prognosene for det norske arbeidsmarkedet på 17 år.
Etterdønningene etter nedstengningen av Norge ble behørig diskutert, for å dele innsikt om hvordan krisen har påvirket de forskjellige bransjene. Panelet bestod av Kari Bech-Moen, konserndirektør i DNB, Trond Bentestuen, adm.dir. i Rema 1000 og Grete Aspelund, adm.dir. i Sweco. Samtlige i panelet var enige om at det hersker stor utsikkerhet for tiden fremover.
- Jeg frykter at vi nå tror ting er over. Jeg har stor respekt for de som fremdeles er i akuttfasen, slik som hotell- og restaurantbransjen. For mange i næringslivet er det likevel knyttet uro til tiden fremover, sa Aspelund.
Trond Bentestuen i Rema 1000 tror dagligvarehandelen etter koronakrisen blir noe annet enn det var før. Han er spent på hvilke atferdsendringer som blir gjeldende, men ikke bare for sin egen bransje.
- Vi ser allerede nå at kundene har endret atferd i vår bransje. Nå handler de sjeldnere, men handler mer når de handler. Dessuten handler de andre typer produkter. Det er denne typen endringer i atferd som jeg lurer på hvordan vil utspille seg for andre bransjer. Jeg tror vi havner et sted vi aldri har vært før, sier Bentestuen.
Dagligvarebransjen er en av bransjene som har kommet seg godt gjennom koronakrisen. Gjennom krisen har Rema 1000 økt omsetningen med omtrent 20 %. Samtidig har butikkene økt bemanningen, og er dermed i en av de få bransjene som i følge arbeidsmarkedsbarometeret regner med å ansette flere til høsten. Bentestuen syntes det har vært bra å se at folk har forstått viktigheten av en del yrker. Det har gitt en ny stolthet for butikkansatte, som har gått på jobb og eksponert seg for smitte.
- Koronakrisen har gjort det mer synlig at ikke alle veier til arbeidslivet går gjennom høyere utdanning, sier Bentestuen.
Også Grete Aspelund i infrastrukturselskapet Sweco mener koronakrisen vil føre til endringer i hva slags kompetanse arbeidsgiverne kommer til å etterspørre. Hun tror de såkalte myke ferdighetene blir viktigere fremover.
- Evne til gå skape gode samarbeidsrelasjoner, lojalitet, tilhørighet, nyskapning og kreativitet er kompetanse som blir viktigere og viktigere. Alle ønsker seg fagkompetanse, men evnen til å få ting til å fungere godt sammen blir nå enda viktigere.
DNB-sjefe Kari Bech-Moen. deler samme syn, og tror erfaring kan bli avgjørende fremover.
- Evne til å lære seg noe gjennom hele livet, og kunne endre seg kommer til å bli avgjørende fremover. I fremtiden er man ikke lenger ansatt samme sted i 40 år, sier Bech-Moen.
Samtidig konstaterer hun at den digitale kompetansen i DNB har nådd nøye høyder under koronakrisen.
- Måten vi samarbeider på internt har sørget for et enormt kompetanseløft gjennom krisen. De fleste av våre ansatte ble sittende hjemme fra første dag, hele banken ble drevet 80 % hjemmefra. Dermed var vi avhengige av å benytte digitale hjelpemidler, sier Bech-Moen.
Det var et samstemt panel i ManpowerGroup Forum som var imponerte over hvor raskt det norske næringslivet har klart overgangen til en digital hverdag. Det har vist seg at det lar seg gjøre å drive organisasjoner både mer effektivt og mer bærekraftig.
- De største utslippene våre stammer fra reisevirksomhet. Det er et godt eksempel på hvordan noe godt har kommet ut av krisen, sier Aspelund.
Bentestuen slår fast at noen tiltak fra krisetiden kommer til å bli videreført.
- Pleksiglass i kassen har kommet for å bli, vi har aldri hatt så lavt sykefravær som etter at kassene ble utstyrte med pleksiglass, avslutter Bentestuen.
