Et tillegg til grunnfinansieringen
Det er i dag er vedtatt at bankene ikke skal tilby lån som er større enn 85% av lånetaksten på boligen som kunden ønsker å kjøpe, og dette kalles for grunnfinansieringen. Det betyr at de som skal kjøpe seg bolig i Norge i dag må ha en egenkapital på 15% eller at de gjør et meget godt kjøp som sørger for at de holder seg innenfor denne 85%-grensen.
Nå er det dessverre slik at det ikke er alle som har oppspart en slik kapital og for en bolig til 2 millioner kroner kreves det altså en egenkapital på 300.000 kroner. Som oftest trer foreldre støttende til og kausjonerer for det resterende beløpet, eller så har kundene spart målrettet over lang tid for å komme i mål på dette punktet.
Det finnes imidlertid andre muligheter for å få gjennomført et boligkjøp hvor man ikke har den nødvendige egenkapitalen og det er her toppfinansieringen kommer inn.
Hvis man ikke har tilstrekkelig egenkapital som kan dekke differansen mellom det man får i lån hos banken og det boligen faktisk koster vil en toppfinansiering kunne løse problemet.
En slik form for finansiering kan man for eksempel få gjennom startlån i kommunene eller ved å ta opp et privat lån gjennom venner eller familie. Som regel vil man oppleve at renten på et topplån (som det også kalles) er høyere enn grunnlånet ettersom bankene da tar en større risiko.
Forbrukslånet som toppfinansiering
Etter at kravet om 15% egenkapital kom på banen har det blitt stadig vanligere at boligkjøpere tyr til forbrukslån for å sikre seg den manglende kapitalen som kreves for å kjøpe boligen de ønsker. Fordelen med dette er selvsagt at slike lån kan brukes til så nær sagt hva som helst, samtidig som de utbetales raskt til kunden.
Ulempen er at rentene vil være høyere enn på vanlige lån, men ved lang nedbetalingstid blir ikke rentene uoverkommelige på disse lånene. I tilfeller som dette går det også an å forhandle med bankene om kun å betale renter til man er ferdig med toppfinansieringen.
