I denne artikkelen tar vi for oss dette fenomenet, og vi skal naturligvis presentere en løsning for deg på dette problemet.
Les artikkelen videre og vi skal si det akkurat hvordan du kan begrense antallet impulskjøp, og det vi snakker om er det som kan kalles for 72-timersregelen!
Heng med oss videre!
De hersens impulskjøpene!
Som sagt: impulskjøp er noe som tærer på økonomien til mange og som er en pest og en plage for det personlige budsjettet som mange forhåpentligvis har laget seg.
Impulskjøp er noe som bør begrenses, med mindre man har ubegrensede økonomiske midler tilgjengelig til enhver tid, og derfor gjelder det å ha noen få strategier som gjør at man kan unngå de aller fleste av disse innfallene.
Vi skal derfor se litt på disse strategiene og vise deg hvordan du kan kjempe mot den etablerte kulturen som er designet for å få deg til å gjøre disse impulskjøpene.
Det handler rett og slett om å være nøysom, og det er viktig at vi nøysomhetsnerder viser at vi kan sloss tilbake mot det unødvendige forbruket!
‘Sendes ut samme dag’ er dårlig nytt!
Vi lever som kjent i en verden hvor ting går raskere og raskere. Alt i samfunnet er basert på bekvemmelighet og og at det skal være superkvikt og umiddelbart tilgjengelig for deg. Det finnes apper som kan hjelpe deg med å gjøre ting raskere, og til og med drive-throughs (i hvert fall i Oslo) som har ført til at vi omtrent har eliminert kunsten som handler om at det å vente på godt er ikke å vente forgjeves.
Dette er jo spesielt gyldig når det kommer til shopping, og her har handelsstanden vært smart. De vet naturligvis at jo enklere de gjør det for oss å skille oss av med pengene våre, jo lettere er det for oss å gjøre nettopp det – om igjen og om igjen.
Gratis frakt, umiddelbar utsendelse og anbefalinger som ‘ting andre har kjøpt’, ‘andre ting du kanskje liker’ etc. flommer over oss og sliter vekk skjoldet av nøysomhet vi har/burde ha omgitt oss med. Det verste av alt: dette er bare på nett!
I butikkene konfronteres / utsettes vi for fristende og lekre utstillinger av deilige godsaker vi ikke visste at vi trente en gang – men nå trenger vi dem! Eller i det minste så er det dét butikkene vil ha oss til å tro.
Det er nå du skal vise at du har betydelig mer selvkontroll enn dette!
Et unikt trekk ved vår moderne konsumkultur er at alle våre behov kan bli oppfylt utrolig raskt. At man kan bestille noe i et nettbutikk om morgenen og få det levert på døren den samme kvelden (i enkelte tilfeller) er noe som har forkortet vår syklus som omfatter begjær og oppfyllelse av dette – men dette har også en bakside: det fører til at vi vil ha mer og mer!
Vårt syn på saken, sett fra sidelinjen
Selvsagt kunne vi tidligere bare gå i butikken og kjøpe det vi ville ha eller bestille ting og tang fra en katalog, men det var allikevel noen innebygde forsinkelser der. Man måtte faktisk ta seg tiden til å gå ned på butikken, og hvis man bestilte noe i en katalog tok det gjerne et par uker før varene kom hjem til deg.
I løpet av disse forsinkelsene / ventedagene opparbeidet vi oss forventninger til kjøpet vårt og fikk oppleve at gleden av ‘ny-faktoren’ til det vi hadde kjøpt oss varte mye lenger. Kontrasten til det vi opplever i dag er betydelig.
Disse barrierene sørget for at kjøpsprosessen gikk saktere, og hvis man hadde lyst på et par sko var det kanskje ikke så sannsynlig at man bare kastet seg rundt og kjørte til butikken for å shoppe dem. Saken i dag er imidlertid en ganske annen, og dét å kjøpe disse skoene er kanskje ikke så langt unna når man kan sitte i koseklærne i godstolen, drikke vin og trykke på ‘Bestill’, samtidig som man ser på Game of Thrones…
Jo raskere vi mottar svaret på våre ønsker jo mer vil vi ha. Umiddelbar belønning øker forventningene våre, og dette igjen gir oss enda større fart i forbrukskarusellen av endeløse behov.
Vi skal gi deg en liten illustrasjon på dette ved å bruke et velkjent eksperiment:
En rotte i et bur kan lære seg å presse ned en spake og deretter få en godbit umiddelbart. Rotten kommer til å trykke på denne bryteren om igjen og om igjen. Å motta denne godbiten umiddelbart gir rotten en skikkelig dose med dopamin, og dét liker den! Problemet er at rotten nå vil ha behov for enda flere godbiter for enda mer dopamin.
På den andre siden: hvis en rotte trykker ned spaken og mottar en godbit en gang i løpet av de neste 7-10 dagene er det lite sannsynlig at den kommer til å bli avhengig av å trykke på denne spaken. Vi er så visst ikke rotter, men det er kunnskap å trekke ut i fra det å avbryte syklusen med umiddelbar
72-timersregelen
Hvis du er en av de som rett og slett ikke klarer å begrense deg og som bruker mye penger på impulsshopping, så har du kommet til det riktige stedet hvis du ønsker å forbedre deg på dette. Du skal nå presenteres for en idiotsikker metode som vil begrense ønsket ditt om å bedrive impulsshopping.
Du må ville det selv og du må selv passe på at du følger planen, men hvis du tillater deg selv å følge disse trinnene kan det meget vel være at du ender opp med litt mer penger på kontoen ved månedens slutt. Noe annet bra som vil følge av dette er at du også vil oppdage at du ikke omgir deg med fullt mange unødvendige ting og tang som du egentlig ikke har bruk for.
72-timersregelen er slik:
Du skal ikke kjøpe noe (med unntak av helt nødvendige ting som f.eks. medisiner) før det har gått minst 72 timer siden du opprinnelig vurderte å kjøpe det.
Vi skal dele det opp for deg:
- Neste gang du føler på trangen til å kjøpe deg noe så skal du skrive det ned på en lapp eller lagre det i handlekurven i nettbutikken.
- Deretter skal du la det gå 72 timer.
I løpet av denne venteperioden gjør du følgende:
- Vurder om du faktisk trenger gjenstanden eller ikke.
- Hva annet kan du bruke disse pengene til?
- Eier du noe annet som allerede kan dekke behovet?
- Spør deg selv om det er noe du kan finne brukt til en mye billigere penge.
Etter 72 timer: evaluer på nytt hva du tenker om gjenstanden. Har du fortsatt inderlig lyst på den, eller har begjæret etter den bleknet?
Impulshandling er resultatet av å kjøpe noe i et hett øyeblikk før vi har hatt muligheten til å fullt ut vurdere konsekvensene av innkjøpet. Ved å tvinge deg selv til å vente i 72 timer før du gjennomfører kjøpet legger du inn et tidsrom mellom begjær/ønske og handling. Vurder det som en aldri så liten nedkjøling!
Hvis du fortsatt virkelig har lyst på gjenstanden etter 72 timer vil den fortsatt være mulig å kjøpe. Hvis du bestemmer deg for å kjøpe gjenstanden vil det være med visshet om at du vet alt om hva dette kjøpet innebærer.
Lag deg et lite dokument hvor du skriver ned de tingene som du mener du har bruk for der og da, og titt på det noen dager senere. Du vil snart tenke ‘hva i all verden skulle jeg med det der?’. Et eksempel på dette kan være VR-briller.
Det å skrive ned ønsket ditt fjerner litt av det umiddelbare presset man føler for å kjøpe det NÅ. Når gjenstanden er skrevet ned i dokumentet kan man faktisk komme til å kjenne litt på lettelse, og man gir seg selv litt tid og rom til å vurdere om man faktisk trenger det eller ikke.
Lyster eller behov
Jepp, den eldgamle lyster- vs behov-kalkuleringen må vi nok trekke frem. Vi lever i en kultur og et samfunn som fremmer produkt etter produkt som noe som er ‘nødvendig’, men hva er det egentlig vi har behov for. Vi kan naturligvis sortere behov i forskjellige kategorier, og da kan det være greit å trekke frem behovspyramide til Maslow. Denne pyramiden består av fem forskjellige nivåer rangert fra det aller viktigste til det som kan anses som mindre viktig – men som likevel kan regnes som behov.
Aller først kommer fysiologiske behov som mat, husly og søvn med mer. Til og med på dette nivået er det måter å møte våre behov på med nøysomhet. Gjør man dette på hvert eneste behovsnivå finner vi en måte å ikke bare spare mye penger på, men også å ha en enklere og mer tilfredsstillende livsstil.
Vi kan naturligvis skrive side opp og side ned om hvordan man kan spare penger på matvarer, og nettopp matvarer er et prakteksempel på hvordan vi migrerer vårt behov over til lyster, som for eksempel dyrere og mer eksklusiv mat.
På det andre nivået finner vi menneskets trygghetsbehov. Vi har et iboende behov for å føle på sikkerhet og beskyttelse, og dette er noe som er veldig viktig for oss.
De sosiale behovene kommer på det tredje nivået, og her er det tilhørighet og kjærlighet som er de sentrale punktene. Ser man her muligheten for å migrere våre behov til å bli lyster. Ja visst gjør vi det! Sosiale behov kan fort bli kostbare for oss hvis vi virkelig går inn for det. Vi kan tenke oss at vi har behov for å møte venner og da kan det fort bli slik at du tenker at vi må stikke ut på restaurant eller pub når vi skal treffes. Dette er en lyst i stedet for et behov, og vi kan få dekket våre sosiale behov på andre måter enn å bruke penger. Nøysomhet kan benyttes i alle livets faser, og hvis du tenker deg om: er det ikke koseligere å invitere vennene dine hjem til deg?
Det fjerde nivået går på anerkjennelse, og der er det selvaktelse og status som er noen av de viktigste behovene. Vi har behov for å kjenne på selvaktelse og vi har behov for inneha en viss status. Vi ser altså at behovene blir mindre og mindre ‘viktig’ jo lenger opp i pyramiden vi kommer. Nå er vi inne på ting hvor man virkelig kan migrere fra behov til lyst, så her må man begynne å passe seg litt. Impulsmulighetene er store her, og du kan jo spørre deg om du får en høyere status ved å kjøpe deg den nye bilen du var å så på…
Det øverste nivået er selvrealisering og da er vi på det personlige og åndelige nivået.
Du finner nok noe hjemme…
Veldig ofte vil du i løpet av 72-timersvinduet mellom å identifisere en lyst og gjennomføre kjøpet finne noe annet en eller annen plass i huset som egentlig duger til det du følte du hadde behov for.
Selskapene i dag lager ting og tang som kan oppfylle ethvert tenkelig behov, og vi har derfor gjort en vane av å kjøpe gjenstander som er tilpasset hva det måtte være. Det er dog ikke nødvendig å gjøre det. Folk brukte ikke å kjøpe så mye tidligere av den enkle grunn at det ikke var så mye ting og tang tilgjengelig. Det finnes massevis av ting som du allerede eier som kan bli gjenbrukt eller få et nytt bruksområde.
I stedet for å kjøpe en ny vedkorg som du skal ha inne i huset har du kanskje en gammel trekasse stående lagret en plass, og denne kan du for eksempel male eller friske opp på en eller annen måte og bruke til dette formålet. Det gjelder rett og slett bare å være oppfinnsom og ikke tenke at man hele tiden må ha noe som er splitter nytt og laget til akkurat dét formålet.
Å vente på slike løsninger kan gjerne kalles for tilfeldig venting, og du vil ikke tro hvor mange ganger noe vil dukke opp. Du har kanskje hatt behov for en jakke, et utesko, en bord, en stol eller hva som helst annet, og ved å vente tålmodig vil du oppdage at ‘velsignelsen’ plutselig kommer rekende på en fjøl – enten utrolig mye billigere enn hva du opprinnelig hadde tenkt eller faktisk helt gratis. Det er både nåde, takknemlighet og tilfeldighet i å tillate universet å gi deg det du trenger.
Trenger ikke være perfekt
Husk på: alt det du har behov for trenger ikke å være perfekt til bruken. En trekasse kan fungere som vedboks, en liten krakk kan fungere som en stol til minstemann i huset, en pen stein kan fungere som en bokstøtte etc.
Alle disse eksemplene er ikke perfekt, men de fungerer allikevel mer enn godt nok og de kan spare deg for massevis av penger. Det er også en sannhet i at det finnes frigjøring i å la det perfekte seile sin kos!
Perfeksjonisme eksisterer ikke og vi guides til å bruke tusenvis av kroner i jakten på det perfekte – bare for å oppdage at det er en flyktig enhet det er snakk om. Ta heller gratisrunden og omfavn det som ikke er ufullkomne!
Gjennom å gjøre dette kan du spare deg massevis av timer med sammenligning av produkter, og heller gjenbruke noe du allerede har og kanskje gi det en annen funksjon en hva det opprinnelig hadde.
Skjønnheten i forsinket tilfredsstillelse
Kanskje kan du være en av dem som kan være med på å gjenopplive den tapte kunstformen som går på å se skjønnheten i forsinket tilfredsstillelse? Det er ikke fritt for at du vil føle deg sterk og motstandsdyktig når du avslår en umiddelbar belønning, være det seg en kjekspakke, et nye par joggesko eller splitter nye solbriller.
Det føles som om man har kontroll over sin egen lykke og at man i langt større grad forstår hva dyp og tolerant oppfyllelse egentlig betyr.
Ved å tenke på denne måten vil du etter hvert kunne omfavne nøysomheten også over et langsiktig perspektiv og bli en ekspert på hva forsinket tilfredsstillelse egentlig handler om.
Når vi fjerner det pressende begjæret for konsumering og fjellene av materielt gods bli vi i stand til å fokusere på de tingene som betyr aller mest for oss.
I fraværet av overforbruk og stresset over hvordan vi skal utstyre oss selv med mer og mer dingser og antrekk, så kan vi vende oppmerksomheten mot arbeid som er meningsfylt, jakte på det som gir os tilfredsstillelse og relasjoner som er basert på genuin kontakt.
