Det er lov å være kreativ og når man må ha en egenkapital til et boliglån har man flere veier man kan gå, og dette skal vi se på i denne artikkelen.
FORDELER
• Samarbeider med mange banker innen omstartslån • Gode anmeldelser på Trustpilot • Konkurransedyktige betingelser
NØKKELINFO
Lånebeløp: 100 000 – 10 000 000 Etableringsgebyr: Individuelt Termingebyr: Individuelt
VILKÅR
Alderskrav: 23 år Inntektskrav: 250 000 Betalingsanmerkning: Ja, men krever sikkerhet Inkasso: Ja, men krever sikkerhet
Hva er egenkapital til boliglån?
Når man skal kjøpe seg en bolig har de aller fleste behov for et boliglån. Hvor stort dette lånet skal være er selvsagt avhengig av hvilken bolig man skal kjøpe, men lånebeløpet begrenses også av hvor stor egenkapital man har.
Kort fortalt: egenkapitalen er den summen penger du har klart å spare til kjøp av bolig og som du kan presentere for banken din. Kravet til egenkapital i Norge i dag er 15% av prisen til boligen. Dette igjen betyr at om du skal kjøpe en bolig til 1 million kroner så må du ha 150.000 kroner i oppspart egenkapital for å få det resterende beløpet i lån.
En bolig til 2 millioner kroner krever egenkapital på 300.000 kroner, mens en bolig til 3 millioner kroner betyr at du må ha spart 450.000 kroner.
Å kjøpe bolig i Norge i dag er ikke bestandig det enkleste, og spesielt gjelder dette hvis man skal bo i strøk som er nærmere store byer og tettsteder. Prisene vil da stige og man vil i praksis få mindre og mindre for pengene. Uansett hvor det er man skal bosette seg så har bankene i utgangspunktet kun muligheten til å gi deg et lån alt etter hvor stor egenkapital du har. Og uten at det egentlig behøver å sies: du må naturligvis også ha fast inntekt som kan forsvare nedbetalingen av lånet ditt.
Hvor stor egenkapital har jeg og hvor stort lån kan jeg få?
Er du ung og leser dette så har vi en oppfordring til deg: start sparingen til egen bolig nå! Jo tidligere du starter sparingen jo tidligere kan du få oppfylt boligdrømmen. Du trenger ikke sikte så høyt, men bare å spare jevnt og trutt. Mange bekker små gir en stor Å sier uttrykket, og dette er det mye sant i.
Underveis mens du sparer og du ser at sparekontoen din blir større og større kan du sjekke hvor stort lån du kan få. Hvis du tar sparebeløpet ditt og deler det på 0,15 finner du lett ut hvor stort boliglån du er kvalifisert til.
La oss si at du har spart 200.000 kroner. Deler du 200.000 kroner på 0,15 får du 1.333.333 millioner kroner – og da er det dette beløpet du er kvalifisert til å få låne. Det høres naturligvis mye ut, men hvis dere er et par som hver for dere har spart et slikt beløp er dere plutselig kvalifisert for et lån på 2,6 millioner kroner! Kjør dette regnestykket med jevne mellomrom for å se hvor stort lån du kan få – det er garantert motiverende å se at det går oppover for hver sparte krone!
Hvordan kan jeg skaffe meg egenkapital?
Artikkelen du leser heter ‘Kan jeg få boliglån uten egenkapital’, og som vi sa i starten så er det vrient å gi et klart svar på dette. For å si det enkelt: Du må hoste opp de pengene på en eller annen måte, og denne artikkelen er ment å vise deg hvordan du kan fremskaffe den påkrevde egenkapitalen hvis du ikke er i stand til å spare opp disse pengene. Har du lest så langt så kan vi si deg én ting: det finnes flere muligheter for deg som ikke er i stand til å spare opp egenkapitalen!
Arv: Arv er et tema som er vanskelig for mange å forholde seg til, men det er allikevel viktig at man vet at denne muligheten er tilgjengelig. Hvis man har foreldre som har nedbetalte boliger og forøvrig er gjeldsfrie, så er muligheten tilstede for at de sitter med oppsparte beløp på bankkontoen sin. Voksne mennesker sparer penger opp gjennom livet for å sikre alderdommen sin og for å kunne sikre hverandre hvis den andre partneren skulle gå bort tidlig. I enkelte tilfeller kan det imidlertid passe slik at du kan spørre dine foreldre om forskudd på arv, og faktisk er dette vanligere enn hva man skulle tro. Du kan lese mer her om hva forskudd på arv er.
Det andre tilfellet når det gjelder arv er jo naturligvis om det skulle bli snakk om et arveoppgjør etter at en av dine nærmeste har gått bort. Dette vil kunne utløse et gitt beløp som kan kunne brukes til egenkapital til boliglån.
Kausjon: Kausjon er et ord som for mange føles fremmed og vanskelig, men faktum er at det er helt enkelt. Kausjon betyr rett og slett at noen andre stiller seg økonomisk ansvarlig for hele eller deler av ditt boliglån. En kausjonist er vanligvis foreldrene dine, men kan naturligvis også være noen andre som står deg nær. Kausjonisten vil da gi banken en garanti om at den skal betale avdrag på lånet ditt hvis du ikke er i stand til det. Som du skjønner så er dette et stort ansvar for både kausjonist og lånetaker, og spesielt må man som kausjonist være klar over hvilket ansvar man står ovenfor.
En vanlig form for kausjon er at kausjonisten stiller sikkerhet overfor banken i sin egen bolig, og dette kalles da gjerne for realkausjon. Som lånetaker er det viktig at man er sikker på at man klarer å svare for lånet og at man ikke setter kausjonisten i økonomiske vanskeligheter.
Før så var det ikke umulig å låne penger til egenkapital. Med de nye retningslinjene for boliglån så er det ikke mulig å låne penger til egenkapital. Når du søker om boliglån så vil banken sjekke om du har forbrukslån og deretter så vil de gjøre fratrekk på dette på egenkapitalen du egentlig har. Det betyr at selv om du har det beste forbrukslån på markedet så teller det ikke når du skal vise banken hvor mye egenkapital du har.
Støtte fra staten: Tro det eller ei: det er mulig å få støtte fra staten når du skal kjøpe bolig, men det krever naturligvis at visse kriterier er oppfylt. Mange er dessverre i en situasjon som gjør det svært vanskelig å få til både sparing eller det å stille med en kausjonist. For disse personene kan det være aktuelt å søke kommunen om det som kalles for startlån.
Man kan søke om kommunale startlån hvis man lenge har hatt problemer med å få et tilstrekkelig stort lån eller å få lån overhodet i en privat bank. Du kan lese mer om startlån på denne siden.
Kjøpe bolig sammen med andre: Som vi nevnte tidligere så er det bestandig lettere om man er to! Har man en kjæreste vil det kanskje etter hvert være naturlig å kjøpe seg en leilighet eller bolig sammen, og hvis begge to har vært flinke å spare så vil det mulige lånebeløpet bli høyere!
Det er også mulig å kjøpe bolig sammen med noen andre enn kjæresten/samboeren, og da kan vi for eksempel trekke frem både familie og venner. Poenget er uansett at man deler på kostnadene som boliglånet representerer slik at man kan klare et større lån. I tilfeller hvor man skal kjøpe bolig sammen med andre er det ekstremt viktig at man har kontrakter som sørger for at det økonomiske blir mest mulig rettferdig. En samboerkontrakt kan være et godt eksempel på dette.
Spare til egenkapital: Jada, vi er klar over at vi sa at denne artikkelen var til for dem som ikke klarte å spare til egenkapital, men vi er allikevel nødt til å ta med et punkt som går på dette. Husk at sparingen kan begynne tidlig og at foreldrene dine faktisk kan begynne å hjelpe deg lenge før du selv er i arbeid.
Det er tre bokstaver som står sentralt når vi tenker på sparing til bolig, og som du kanskje sikkert kan gjette: BSU.
BSU, altså boligsparing for ungdom er en svært gunstig spareordning som gir deg helt unike muligheter. Man kan få opprettet en BSU-konto allerede når man er 13 år gammel, og det er store fordeler med å gjøre det – blant annet gjelder dette fradrag på skatten. Det er egne regler for dette og du kan lese mer om disse her.
Uansett: hvis du klarer å spare et visst beløp i måneden på BSU kan dette gi store utslag for deg og din boligdrøm. Det er dessuten ikke store beløpene som skal til, og for eksempel kan 50 kroner om dagen kan gi deg store fordeler. 50 kroner er vel knapt mer enn hva en kopp kaffe koster på kiosken, og dette er derfor et beløp de aller fleste vil kunne greie å få til å spare.
50 kroner om dagen tilsvarer omtrent 1520 kroner i måneden, og i løpet av et år vil dette beløpe seg til 18.240 kroner. Nå skal vi vise deg et lite regnestykke som er nokså moro, og det dreier seg om at 18.240 kroner kan bli til 167.808 kroner! Det høres naturligvis helt usannsynlig ut men vi skal vise deg utregningen her.
Du setter inn 1520 kroner på din BSU-konto hver måned – altså 50 kroner om dagen. Dette beløper seg til 18.240 kroner i løpet av et år.
Staten bidrar raust med 20% skattefradrag på beløpet du har spart, og dette beløper seg til 3.648 kroner.
Sparer du fradraget ditt har du da totalt 21.888 kroner.
Hvis du deler 21.888 kroner på 0,15 får du 145.920 kroner – altså lånebeløpet du kan få for den egenkapitalen du har spart.
Legger du sammen beløpet du har spart med beløpet du kan få i lån ender du opp på 167.808 kroner!
Som du ser kan ett år med en sparing på 50 kroner om dagen sørge for at du kan sikre deg et beløp på 167.808 kroner å kjøpe bolig for! Der ser du effekten av sparing! Husk på at du maksimalt kan spare 25.000 kroner i året på BSU.
Vi ønsker deg lykke til i jakten på din bolig!
